Recension
Thompson, Linda
Versatile Heart
(Rounder)

Linda Thompson’s stemme overmanner deg ikke umiddelbart på samme måte som en Dolores Keane eller en Marianne Faithfull, men med ”Versatile Heart” klarer hun på sitt smålåtne vis nok en gang å skape en plate som vokser ved hver eneste gjennomhøring – en finslepen produksjon og en i høyeste grad verdig oppfølger etter hennes glimrende ”come-back”-album fra 2002, ”Fashionably Late”. Uten at det skal gi henne ekstrapoeng i en anmeldelse, er det rørende at hun med sine store stemmeproblemer i årene etter at superduoen Linda & Richard Thompson ble oppløst (både kunstnerisk og ekteskapelig) igjen viser sin klasse på denne måten.

Linda og Richard’s samarbeid var fruktbart på mange måter. I perioden 1973 til 1982 produserte de en lang rekke album, av mange regnet som høydepunkter i engelsk folk-rock. Dette gjelder i særdeleshet ”I Wanna See The Bright Lights Tonight” (1974), men også f.eks. “Shoot Out The Lights” (1982). Ekteskapet resulterte også i barna Teddy og Kamila, som begge i dag står godt på egne ben som singer/songwriters. Begge er også involvert i dette plateprosjektet, både som låtskrivere og som bidragsytere på gitar og sang.

Som tittelen antyder er Linda’s hjerte i stand til å levere et stort mangfold av sanger, og ”Versatile Heart” er i sannhet en bredspektret samling, smakfullt sammensatt til et perlekjede av sanger, alle innen en rootsy tradisjon, det være seg civil-war-sangen ”Katy Cruel”, folk, country eller blå ballader. Låter skrevet av Linda selv og i samarbeid med andre, blandes fint med utsøkte valg av coverversjoner. De musikalske arrangementene er svært delikate, med overraskende vakker bruk av blåsere på tittel-låten, og vakkert concertina-spill på ”The Way I Love You”, men først og fremst avstemt og pietetsfull strengebruk over hele linjen, det være seg både gitarer og strykere, klart og langt framme i lydbildet. Hør bare på introduksjonen til ”Beauty”, Rufus Wainwright’s nydelige bidrag til albumet, til overmål krydret med Antony’s englestemme. Rufus’ begavede søster Martha deltar også på harmony vocals.

Og ja – alle de musikalske bidragsyterne på platen er håndplukket med samme sterke kvalitetssans som valg av låter – like fullt er dette helt og fullt Linda Thompson’s verk, ikke én gang havner hun i skyggen, men framheves heller av det sterke laget hun har rundt seg. Live-tolkningen av Tom Waits’ og Kathleen Brennan’s vakre ”Day After Tomorrow” er muligens platens høydepunkt (hør bare hvordan hun synger strofen: ”I close my eyes every night, and I dream that I can hold you…”), og Linda selv utroper denne låten til ”best anti-war song since ”Masters of War”. Dylan-referansene finner vi også på musikersiden – mangeårige turnékamerater av Bob, David Mansfield (1975-78) og Larry Campbell (1997-2004) gir begge viktige bidrag til helheten. Den britiske folk-veteranen John Kirkpatrick vever også fine tråder inn i alle de sangene han deltar på. I sangen ”Whisky, Bob Copper and Me” har Linda laget en fin hyllest til en av de store, av mange oppfattet som den viktigste, britiske folk-sangeren Copper. Linda føyer seg forøvrig fint inn i den samme tradisjonen.

”Give me a sad song, I’m in a class of my own”, synger hun med herlig country-twang, og hun har utvilsomt et særlig talent for de blå og triste sangene, som i den nakne og hjerteskjærende ”Go Home”. Her er Linda’s følsomme balladestemme på sitt aller beste, og årene siden den første blomstringstiden med Richard har tilsynelatende bare tilført henne erfaringens dybde og sterke klangbunn.

Men humor og glimt i øyet er også med – ikke minst i den uimotståelig sjarmerende og slentrende ”Do Your Best for Rock’n Roll”:

”God – if there is a god,
Save my soul.
And if you can’t do that –
Just do your best for rock’n roll.”

”Versatile Heart” er et album som vil være vanskelig å unngå når årets høydepunkter skal oppsummeres. Platen vil kunne være en fin innfallsport til Linda Thompson for nye lyttere, og må utvilsomt bli et meget gledelig gjenhør for alle som kjenner hennes tidligere arbeid. La oss håpe det kommer flere arbeider fra Linda’s nennsomme hånd.

/Johnny Borgan

Lyssna på Spotify