Bäst 2013

Bob Dylan

Bob Dylan stiller i en klasse for seg, også i 2013, og det har vært et begivenhetsrikt år. Hans never-ending tour har fortsatt med over åtti konserter, Americanarama-turnéen med Wilco, Richard Thompson og My Morning Jacket i sommer og avsluttet med en fantastisk europaturné i høst, med de siste konsertene i historiske Royal Albert Hall. Av de turneene undertegnede har sett siden 1984, er dette en av de aller beste, med overveiende vekt på nytt materiale fra 1997 og fram til i dag, flest fra fjorårets mesterverk, »Tempest«.

I vår ble han som første musiker innlemmet som æresmedlem i »American Academy of Arts and Letters«, med begrunnelsen:
»For more than 50 years, defying categorization in a culture beguiled by categories, Bob Dylan has probed and prodded our psyches, recording and then changing our world and our lives through poetry made manifest in song – creating relationships that we never imagined could exist between words, emotions and ideas«

I høst ga han ut kritikerroste »Bootleg Series, Vol 10: Another Self Portrait« med 35 ukjente spor fra hans tidligere så utskjelte periode rundt Self Portrait i 1970. Som bonusmateriale ble også den legendariske »Isle of Wight«-konserten utgitt.

www.youtube.com/watch?v=GFdgwMhWcV4

I forbindelse med albumet ble det gitt ut en fin video med »Pretty Saro«: www.youtube.com/watch?v=uSdVOEKW5YA

Under høstens turné og besøk i Paris ble han også tildelt medlemskap i den franske æreslegionen.

I november ble »The Complete Bob Dylan Album Collection, Volume One« utgitt, med hele den offisielle albumkatalogen, både hva studio- og livealbum angår, sammen med den utsøkte »Side Tracks« med en lang rekke perler som ikke er å finne på verken live- eller studioalbumene.

Fjorten av albumene er remastret til sterkt forbedrede lydopplevelser. www.youtube.com/watch?v=Yy0VR_Szl1Q

Ved siden av alt dette har han hatt en rekke kunstutstillinger verden over, både med portretter, »Revisionist Art«, malerier, ja til og med jernskulpturer.

Som om ikke dette var nok, lanserte han også en forsinket musikkvideo til »Like A Rolling Stone«, som bl.a. av Time er kåret til årets musikkvideo. video.bobdylan.com/desktop.html

Et godt Dylanår, altså – og vi ønsker ham en god og velfortjent juleferie.

Nye plater i 2013

Det er vanskelig å rangere album i ulike sjangre, og å huske alt man har hørt, men det er en lang rekke med album fra 2013 som jeg sterkt vil anbefale Rootsys lyttere å studere nærmere, og gir dem med dette med en liste i uprioritert rekkefølge:

Aaron Neville – My True Story – herlig doowop-feiring med han som, ifølge Bob Dylan, er »built like a tank, but sings like an angel.«

The Band – Live At The Academy of Music 1971 – strålende live-opptak i strålende lyd

Billy Bragg – Tooth & Nail – med dette albumet vant Billy Bragg også mitt hjerte

Caitlin Rose – The Stand-in – friskt pust igjen.

David Bromberg – Only Slightly Mad – strålende strengeleik og solide sangprestasjoner på rootsy album

David Olney – Predicting The Past – en av de store og svært underkjente låtskriverne leverer igjen.

Diana Jones – Museum of Appalachian Recordings – tradisjonsbærer i Gillian Welsh-klassen, fortjener betydelig mer oppmerksomhet enn hun får

»Inside Llewyn Davis« (soundtrack) – vi gleder oss til filmen!!

Guy Clark – My Favorite Picture Of You – nydelig hyllest til kjærligheten

Jason Isbell – Southeastern – Den gutten kommer det til å bli noe riktig stort av!!

John Grant – Pale Green Ghosts – en stor låtskriver og formidler

Kelly Willis & Bruce Robison – Cheater’s Game – a match made in heaven

Laura Marling – Once I Was An Eagle – denne jenta kommer det til å bli noe stort av!!

Linda Thompson – It Wont Be Long Now – alltid med en touch av magi

Mavis Staples – One True Vine – en av de store kvinnestemmene som modnes ytterligere med alder og visdom

Nick Lowe – Quality Street – årets beste innen sjangeren juleplater?

Richard Thompson – Electric – gitargentleman med nytt fint album

Son Volt – Honky Tonk – det beste de har gjort noen gang? I hvert fall det honkytonkyeste!

Stein Torleif Bjella – Heim for å døy – norges fremste singer/songwriter med nytt flott album

Steve Earle & The Dukes (& Duchesses) – The Low Highway – beste Steve Earle-albumet på mange år, etter min mening

The Mavericks – In Time – bærer arven etter Doug Sahm videre

Tom Russell – Aztec Jazz – et usannsynlig, men svært vellykket samarbeid mellom texmexfolkcountryamericanamesteren og The Norwegian Wind Ensemble – Russell har bare blitt bedre med årene.

Townes Van Zandt – Sunshine Boy – en stemme fra graven begeistrer oss igjen

Valerie June – Pushin’ Against A Stone – spennende dame med stor stemme og fine sanger


Bokser av betydning

Harry Nilsson-boksen Nilsson – The RCA Albums Collection har vært en åpenbaring. Mye mer enn jeg forventet.

Sun-boksene for Rock, Country & Blues er tre strålende skattekister. Anbefales varmt.

Fisherman’s Box med The Waterboys – fortsatt mange perler å finne.
Skrivet av Johnny Borgan
Laddar mer