Recension
Clark jr., Gary
Live
(Warner Bros)

Det hersker ingen tvil om at nytt, friskt blod er velkomment i bluessjangeren.

Bluesfestivaler har en utfordring med å finne plakattopper som ikke enten er godt over middagshøyden rent kreativt, eller som er såpass på siden av bluessjangeren at salige Robert Johnson må tenke at djevelen virkelig lurte ham i det veikrysset på tidlig 1930-tall.

Det er i dette lyset at alle bluesinteresserte bør spisse ørene i forhold til Gary Clark jr.

Clark jr. er født i Austin, Texas og det er på alle vis et godt utgangspunkt for det prosjektet han har gitt seg i kast med.

Gitaristen, sangeren og låtskriveren er fortsatt bare tretti år gammel. Men med en kombinasjon av målrettethet, ydmykhet og uomtvistelig talent, har han spilt seg til topps i en verden som har stått stille litt for lenge.

Clark jr. slapp sitt første album på et stort plateselskap for to år siden, «Blak and Blu» har solgt godt og jevnt siden utgivelsen. Under veis har Clark jr. også notert seg for en Grammy for sangen «Please come home», en nydelig soulsang. Men aller viktigst, han har spilt USA og verden på kryss og tvers, fra de største festivalene til de minste klubbene, fra Det Hvite Hus til gjestespott sammen med Rolling Stones.

Gary Clark jr. har besøkt Norge ved tre anledninger, det første besøket skjedde på Notodden Blues Festival for en del år siden, før han ble gjenstand for den massive oppmerksomheten som blir ham til del i dag.

Han har deretter spilt i Kristiansand og Oslo, den første av disse var full klaff, den andre på Parkteateret var ikke fullt så vellykket. Da viste det seg at Clark jr. og band hadde vært gjenstand for en rekke uheldige omstendigheter i døgnet før konserten, og var helt utslitte da de gikk på scenen. Resultatet ble mange skuffede publikummere og mumling om at Glark jr. –ryktene var hype.

Her er medisinen mot nay-sayerne. Et femten spors dobbelt livealbum, innspilt de to siste årene under Glarks jr.´s never ending tour.

Alt gjort med den samme kvartetten som gjestet Kristiansand og Oslo i 2012. Ved siden av Clark jr., på sang, gitar og munnspill; King Zapata på gitarer, Johnny Bradley på bass og Johnny Radelat på trommer.

En lag som nå har på plass den telepatiske kommunikasjonen som kjennetegner ordentlige band.

Spiller du dette høyt, får du en massiv dose høyelektrisk musikk som med overlegenhet fusjonerer blues, rock, soul, r´n´b og en touch hip-hop. Clark jr. er ingen nostalgiker, selv om hans åpenbare kunnskap og beherskelse av alle disse uttrykkene er fundamentet han bygger på.

Han lykkes med å bevege seg fra sweet soul til lynnedslag av gitarriff uten at det føles feil i noen retning. Han har et overtak på gitaren som uunngåelig fører tankene til Jimi Hendrix. Men, det er viktig, han har sin egen tone, råere tilhugget en Hendrix, der mye av musikken som har rent under bruene på de førti årene siden Hendrix bortgang speiles, for eksempel punk og den brutale/ minimalistiske innfallsvinkelen som Jon Spencers Blues Explotion og White Stripes har tilført.

Clark jr. løfter da også på hatten til Hendrix med «Third Stone from the Sun7/ If you love me like you say».

Likeledes svinger han også innom bluesgigantene Muddy Waters («Catfish Blues»), B.B. King («Three o ´Clock Blues»), Albert King («If trouble was money») og mer obskure Leroy Carr («When the sun goes down»).

Alt sammen med den kombinasjonen av autoritet og lekenhet som skal til for å kunne aksle ledertrøya.
Vi blir rett og slett nødt til å parafrasere Jon Landau og hans førti år gamle uttalelse om Bruce Springsteen. Vi har sett og hørt «Bluesens fremtid» og den heter Gary Clark jr.

Beviset er et klassisk dobbelt livealbum. Bare å hake av for ytterligere et riktig grep.

Selvfølgelig bør alle krefter settes i sving for at texaneren headliner Notodden Bluesfestival neste sommer.

Tidligere publisert på VG+

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify