Clark jr., Gary - Bright Lights EP
Det er selvfølgelig alltid de som vil hevde at om så skulle skje, en ny stjerne blir tent på blueshimmelen, så vil det intreffe over Austin, Texas. Byen som fortsatt huser den legendariske klubben Antone´s og der det står en massiv statue av bluesrockgitaristen Stevie Ray Vaughan på elvebredden.
Men de siste årene har grensesprengende bluesgitarister kommet fra byer som Akron, Ohio (Black Keys´ Dan Auerbach) og Detroit, Michigan (Jack White). Hvite karer med bakgrunn i punk og garasjeband, som har integrert arven fra Robert Johnson i nye musikalske settinger, i begge tilfeller strippet til gitar og trommer, som har appellert til nye generasjoner musikkfans.
Det er derfor oppsiktsvekkende og interessant at afro-amerikanske Gary Clark jr. kommer fra nettopp Austin, Texas og at han har gått læretida si i et mer tradisjonelt bluesmiljø.
Clark jr. ble for femten år siden tatt under vingene til Clifford Antone (grunnleggeren av Antone´s) og han spilte seg opp ved støtte av bl.a. Fabulous Thunderbirds Jimmie Vaughan. Allerede som syttenåring slapp han sitt første album, »Worry no more«.
I årene som har gått har han kunnet observeres på klubbene i hjembyen. Men i fjor sommer gjorde han det store steget fremover og spilte på Eric Claptons tredje, gigantiske gitarjamboree i Chicago. Antakelig introdusert for Clapton av austin-gitaristen Doyle Bramhall II, som lenge har spilt i Claptons band. Der slapp Clark jr. til sammen med bl.a. Sheryl Crow, men han fikk også presentere sin egen kanon-låt, »Bright lights«. Som undertegnede har hatt gående på repeat siden Crossroads-konserten kom på blueray tidligere i år.
En gigantisk, psykedelisk groove som valser over lytterne med et hypnotisk riff, så fett at det alene burde havnet på forsiden av enhver lavkarbo-tabloid. Gary Clark jr. messer gjentatte ganger »..you gonna know my name by the end of the night..« og han overdriver ikke. Tidligere i høst anmeldte Rolling Stone denne første EPen for Warner Brothers på hovedanmeldelseplass (det må være en first for en EP) og ga den fire stjerner. Anmelderen påpeker at selv om Gary Clark jr. åpenbart kan sin John Lee Hooker og Howlin´ Wolf, så har også Nirvana, Ramones, Stevie Wonder og Tupac vært en del av texas-menyen hans.
Gary Clark jr. har ikke stengt døra i noen retning, han har kraft til å ta bluesen sin hvor han vil og derfor kommer utgivelsen av hans neste fulle album til å være et av neste års store røde kryss i kalenderen.
Denne EPen inneholder også ytterligere tre Clark jr.- originaler, boogien »Don´t owe you a thang«, som det heller ikke anbefales å stille seg i veien for, og de to helakustiske, solo liveopptakene »Things are changin´« og »When my train pulls in«, der Clark jr. demonstrerer at han har det grunnleggende på plass, selv uten en forsterker som går til elleve.
Fotnote 1: i 2007 hadde Gary Clark jr. en rolle som gitarist i John Sayles bluesfilm »Honeydripper«, der hovedrollene var besatt av Danny Glover og Stacy Keach.
Fotnote 2: Du kan laste ned »Bright Lights« gratis fra Gary Clarks jr. hjemmeside, www.garyclarkjr.com.
Tidigare publicerad i VG+
Men de siste årene har grensesprengende bluesgitarister kommet fra byer som Akron, Ohio (Black Keys´ Dan Auerbach) og Detroit, Michigan (Jack White). Hvite karer med bakgrunn i punk og garasjeband, som har integrert arven fra Robert Johnson i nye musikalske settinger, i begge tilfeller strippet til gitar og trommer, som har appellert til nye generasjoner musikkfans.
Det er derfor oppsiktsvekkende og interessant at afro-amerikanske Gary Clark jr. kommer fra nettopp Austin, Texas og at han har gått læretida si i et mer tradisjonelt bluesmiljø.
Clark jr. ble for femten år siden tatt under vingene til Clifford Antone (grunnleggeren av Antone´s) og han spilte seg opp ved støtte av bl.a. Fabulous Thunderbirds Jimmie Vaughan. Allerede som syttenåring slapp han sitt første album, »Worry no more«.
I årene som har gått har han kunnet observeres på klubbene i hjembyen. Men i fjor sommer gjorde han det store steget fremover og spilte på Eric Claptons tredje, gigantiske gitarjamboree i Chicago. Antakelig introdusert for Clapton av austin-gitaristen Doyle Bramhall II, som lenge har spilt i Claptons band. Der slapp Clark jr. til sammen med bl.a. Sheryl Crow, men han fikk også presentere sin egen kanon-låt, »Bright lights«. Som undertegnede har hatt gående på repeat siden Crossroads-konserten kom på blueray tidligere i år.
En gigantisk, psykedelisk groove som valser over lytterne med et hypnotisk riff, så fett at det alene burde havnet på forsiden av enhver lavkarbo-tabloid. Gary Clark jr. messer gjentatte ganger »..you gonna know my name by the end of the night..« og han overdriver ikke. Tidligere i høst anmeldte Rolling Stone denne første EPen for Warner Brothers på hovedanmeldelseplass (det må være en first for en EP) og ga den fire stjerner. Anmelderen påpeker at selv om Gary Clark jr. åpenbart kan sin John Lee Hooker og Howlin´ Wolf, så har også Nirvana, Ramones, Stevie Wonder og Tupac vært en del av texas-menyen hans.
Gary Clark jr. har ikke stengt døra i noen retning, han har kraft til å ta bluesen sin hvor han vil og derfor kommer utgivelsen av hans neste fulle album til å være et av neste års store røde kryss i kalenderen.
Denne EPen inneholder også ytterligere tre Clark jr.- originaler, boogien »Don´t owe you a thang«, som det heller ikke anbefales å stille seg i veien for, og de to helakustiske, solo liveopptakene »Things are changin´« og »When my train pulls in«, der Clark jr. demonstrerer at han har det grunnleggende på plass, selv uten en forsterker som går til elleve.
Fotnote 1: i 2007 hadde Gary Clark jr. en rolle som gitarist i John Sayles bluesfilm »Honeydripper«, der hovedrollene var besatt av Danny Glover og Stacy Keach.
Fotnote 2: Du kan laste ned »Bright Lights« gratis fra Gary Clarks jr. hjemmeside, www.garyclarkjr.com.
Tidigare publicerad i VG+
Skrivet av Tom Skjeklesæther
