Recension
Russell Tom & Friends
Wounded Heart of America
(Hightone)

Tom Russell er poet og trubadur. Han står midt i mellom folk og country, er låtskriver og rootsrocker. Han er en storyteller, og det er ikke rart at han er tiltrukket av tex-mex-musikkens border-ballader. I Oslo har jeg hørt ham utallige ganger siden tidlig på 80-tallet. Han har ingen stor stemmeprakt, men greier likevel å tryllebinde publikum med sine fortellende sanger. Og det er alltid den temperamentsfulle og tragiske mexikansk-inspirerte balladen om kamphanen i ”Gallo del Cielo”, som for mange blir høydepunktet på konsertene hans. Den kunne vært framført av Marty Robbins om han hadde vært i live, men den er også skreddersydd for Joe Ely. Hans liveversjon er en sterk kandidat til å være toppsporet på dette albumets samling av amerikanske stjerneartisters framføringer av Russell-sanger. Men konkurransen er hard.

Dette er en blanding av samlealbum og et retrospektivt tributtalbum med innspillinger spredt over et ganske langt tidsrom. Russell-fansen er selvfølgelig godt orientert om hvem som har gjort hans låter, artist- og låtutvalg på dette albumet vil appellere både til dem og til dem som trenger en introduksjon til Tom Russells låtunivers.

Russell har tre rene solonumre, og på flere av de andre sporene medvirker ham. Av disse er ”Cuban Sandwich” et praktnummer i en uvanlig stil Russell å være. Dette er en talking blues-duett med den svarte kultsangeren Barrence Whitfield i jazzete nattklubb-stil. Her nekter de seg ingenting. Til overmål smyger en hulkende tenorsaksofonist seg innpå all deres jivetalk om hva en kubansk sandwich skal inneholde.
Avslutningen, ”The Death of Jimmy Martin”, er en lidenskapelig musikalsk hyllest til den avdøde bluegrass-pioneren som aldri ble godtatt av Nashville-etablissementet. I denne sammenhengen er det at Grand Ole Opry utløser den rene gammeltestamentlige vrede hos Tom Russell. Nashville er Babylons hore og det som verre er. Refsende er han også i ”Who’s Gonna Build Your Wall”, om den amerikanske dobbeltmoralen som ville stenge meksikanerne ute samtidig som de er avhengig av arbeidskraften deres.

Om det er refseren Cash som avslutter, så er det autoriteten til Johnny Cash som åpner med ”Veteran’s Day”. Og de står godt til hverandre. Russells hyppige samarbeidspartner og sjelefrende Dave Alvin følger deretter med ”Blue Wing” før Joe Elys paradenummer. Iris De Ment er i en liga helt for seg selv når det gjelder kvinnelige countryartister i dag. Hun synger nærmest old timey musikk fra Appalachia. Hennes ”Acres of Corn” er tatt fra Russells kritikerroste konseptalbum The Man From God Knows Where. Fra samme plate er Dave van Ronks kabaretaktige ”The Outcaste”. Hvilke andre høydepunkter? Ingen har fått fram romantikeren Tom Russell bedre enn Eliza Gilkysons versjon ”Walking On the Moon”, med mindre man skulle gå for den litt mer sorgmuntre Jerry Jeff Walkers versjon ”Navaho Rug”. Et stort utropstegn også ved Western-hestetyv-balladen ”The Sky Above And the Mud Below” med selveste Ramblin’ Jack Elliott.

Doug Sahms versjon av Tom Russells Oslo-sang (Sahm visste ett og annet om Skandinavia-sanger) ”St. Olav’s Gate” er også godkjent, men han kommer mer til sin rett som sanger i Texas Tornados’ kanonversjon av ”Haley’s Comet”.

Det er så mange sterke låter og versjoner på denne samlingen, at det ikke til å unngå at noen føles minder viktige, men bredden og variasjonen og rekken av sangere, skaper i seg selv et overveldende inntrykk av låtskriveren Tom Russell og hans status blant musikerkolleger. Det er kanskje mer en Tom Russell Songbook, låtene er ikke så tematisk enhetlig som tittelen Wounded Heart of America skulle tilsi. Men det er ingen stor innvending.

/Øyvind Pharo