Recension
Somebody´s Darling
Walls
(Warner)

Etter et langt opphold har Tine Valland og Liz Tove Vespestad funnet tilbake til hverandre og til en ny utgave av “Somebody’s Darling”, og resultatet er forbløffende! ”Walls” er et helstøpt album fra begynnelse til slutt – til tross for den demokratiske fordelingen – annenhver låt er signert av Liz Tove, annen hver av Tine.

Det nye albumet er tilsynelatende et resultat av både frigjøring og modning – både vokalt, musikalsk og låtskrivermessig. ”Walls” er ikke, som man kanskje kunne forvente, et rent countryalbum, men et sterkt sjangeroverskridende prosjekt i singer/songwriter-tradisjonen. Den starter sterkt med ”Still Looking”, der ånden fra Kate Bush kan fornemmes, og i ”Strange Pillows” svever selveste Cohen over vannene.

Lydbildet er forankret i tradisjonen, men likevel moderne, brukende noen av de samme elementene vi også kjenner fra blant annet Lucinda Williams siste (og svært gode) album, tøffere og tyngre gitarer og meget vellykket bruk av cello. Tøffheten og stemninger fra Liz Toves (dessverre håpløst underkjente) ”Blackout” (1997) videreutvikles, selv anser jeg ”Wouldn’t it be good” som ett av de store høydepunktene på platen. Her kommer også bruk av tangenter til sin fulle rett.

Ikke et countryalbum, altså, men countrylåtene uteblir ikke av den grunn – Tines ”Still” er virkelig en perle! Det samme gjelder den nydelige ”Through the rubble”.

Selv om undertegnede også var en smule sjarmert av ”Somebody’s Darling” i sin første utgave, manglet ungpikevokalene noe av den tyngden og troverdigheten i uttrykket som de nå har kommet tilbake med i rikt monn. Det vil være fristende å tro at økt livserfaring og større tro på eget uttrykk har hjulpet godt i så måte. Dette gjenspeiler seg også i tekstene, der nettopp livsvisdommen, ikke minst knyttet til relasjoner, formidles. Om man har lært mye på veien, inkluderer dette ikke minst erkjennelsen av betydningen av å kunne leve i nuet. Som når vi slentrer ned ”Easy Street”: ”...and the moment is alle we need”. Og platen formidler på vare og rørende måter den sårbarheten som alltid er til stede hos de kvinnene som både vil elske og bli elsket.

Sammen med det faktum at vokalene er så sterke som de er, kler det også konseptet svært godt at disse ligger så langt fram i lydbildet. Selv den store stemmen til Sivert Høyem, må på tittellåten finne seg i å arbeide i skyggen av damene.

”Walls” er rett og slett et strålende album – av internasjonalt format, kanskje også med internasjonalt potensiale, om det jobbes riktig med det!

/Johnny Borgan

Lyssna på Spotify