Recension
Williams, Lucinda
West
(Lost Highway/ Universal)

”West” er Lucinda Williams niende plate. Sett i lys av at hun har holdt det gående i nesten 30 år som plateartist, er hun med andre ord ingen Elvis Costello. I Lucindas tilfelle kan det virke som hun trenger å leve sangene sine før de vokser frem. ”West” er nemlig ladet med tekster som vanskelig kan oppfattes som noe annet enn, svært velformulerte og avansert poetiske, sider fra hennes dagbok.

I åpningskuttet, ”Are you alright?”, en av platas sterkeste melodier, kan det høres ut som om hun forhører seg om tilstanden til en god venn, men etter hvert sniker følelsen av at Lucinda egentlig snakker om seg selv, inn.

Lucinda har lang erfaring med å lage sanger av sitt, ofte misserable, kjærlighetsliv, ikke ulikt det uttalte forbildet Bob Dylan, eller for den slags skyld en Ulf Lundell.

”Learning how to live”, ”Unsuffer me”, ”Everything has changed”. Sistnevnte er så blå at den ballanserer på kanten til det uutholdelige. ”Come On” er ren hån av en tidligere elsker,”..all you do is talk the talk/ you can´t back up it up with your walk/ You can´t light my fire so fuck off/ You didn´t even make me, come on!..”

Tydeligere kan det ikke sies, broder, hva med Viagra?

Etter alt å dømme vil alle spille med en Williams, ”West” låter akkurat så sofistikert, og samtidig så nonsjalant laidback, som det bare er mulig når Jim Keltner trakterer trommer, Tony Garnier (Dylan) lener seg over bassen og Bill Frisell og Doug Pettibone avsikrer gitarene.

Produsenten Hal Willner, kjent som visjonær produsent av en rekke tribute-plater til alt fra Walt Disney til Leonard Cohen til sjørøvere, legger vekt på de nedtonede detaljene, uten at han fører Lucinda ut i mystikken. For de som har sans for hennes tidligere plater, er ”West” på ingen måte noe risikokjøp.

Med årene har det gått opp for meg at jeg må være i det rette hjørnet for å høre på Lucinda, enkelte ganger blir stemmen hennes for mye, av med plata, en annen gang..

Andre ganger er hun ganske enkelt den beste av dem alle. ”West” vil sannsynligvis finne sin plass som en av hennes aller sterkeste. Det er både en tung anbefaling og en klar advarsel. Puh..

/Tom Skjeklesæther