Recension
Holmes Brothers
State of Grace
(Alligator Records)

Etter deres forrige utgivelse, »Simple Truths« fra 2004, har man god grunn til å forvente seg mye fra Holmes Brothers. Og oppskriften er den samme – et smakfullt og variert utvalg av coverversjoner, hentet fra øverste låtskriver-hylle, utsøkt kombinert med gruppens egne låter. Variasjonen er igjen stor, der de beveger seg fritt mellom mange sjangre – soul, country, folk, zydeco, doowop, blues og gospel. Stemmeprakten og –bruken gir oss imidlertid aldri mulighet til å glemme den sterke forankringen i nettopp gospel-tradisjonen, som på mange måter blir et samlende element for alle sangene – hvor sekulære enkelte av dem enn måtte være. Ironisk og interessant nok er den mest »åpenbare «gospellåten” »I’ve Just Seen the Rock of Ages« ett av arrangementene som skiller seg sterkest fra tradisjonell gospel, her aner vi slektskapet med låtens oppinnelse i bluegrass og »mountain music«, og jammen kan ikke Levon Helm fortsatt lede an i sangen på en måte som stadig får hjerter til å røre seg.

Gruppen, som ble etablert i 1979, består av brødrene Sherman og Wendell, samt trommisen Popsy Dixon. Alle tre er sangere med varm soul i røsten, og de skifter på å dra det vokale lasset fra låt til låt. Slik sett har de et klart slektskap med et annet band, for ikke å si The Band. Passende nok deltar altså også Levon Helm fra nevnte som gjest på platen, blant annet sammen med sin datter, Amy. Gjestelisten stopper ikke med dette, av de mer prominente kan nevnes Rosanne Cash (»I Can’t Help It (If I’m Still in Love With You)«) og Joan Osborne (som benyttet Holmes Brothers som backing band da hun selv åpnet for Dylan på deler av hans ”Never Ending Tour”). Dylans mangeårige multi-instrumentale Larry Campbell er forøvrig en av gjennomgangsfigurene på platen, der han trakterer både gitar, mandolin, pedal steel og fele.

Om ikke alle av gruppens egne låter holder samme høye nivå, beveger »Gasoline Drawers” seg oppe blant platens absolutte høydepunkter, drivende med en myk Bo Diddley-shuffle og herlig Wendell-vokal – ett av flere steder der vi tenker på et slektskap med Solomon Burke. Og som Solomon himself fortoner country-musikken seg som en del av hjemmebanen, både i den vakre duetten med Rosanne Cash og ikke minst i George Jones-svisken ”Ain’t it Funny What A Fool Will Do”. Å høre Wendell synge ”and I cried like a baaaaaaaaaabyyyyyy after you” er countrysoul levert på sitt aller beste. Platen inneholder også to fine Lyle Lovett-tolkninger, ”If I Had a Boat” og avslutningslåten ”God Will”.

For de som måtte være gått grundig lei av CCR’s egen versjon av ”Bad Moon Rising” kan Holmes Brothers sydende og kokende zydeco-versjon kanskje være et passende avbrekk? Popsy synger ”Three Gray Walls” i den aller beste doowop-tradisjon. Gospelkor-elementet i gruppen hører vi aller tydeligst på den såre, vakre versjonen av Rick Nielsen’s Cheap Trick-låt ”I Want You to Want Me”.

Begrepet ”Noe for enhver smak” kan vel sjelden være mer passende enn for denne platen. Noen liker kanskje alt, men det skal ikke være risikabelt å påstå at alle musikkelskere, spesielt blant Rootsy’s lesere, vil finne noe å glede seg over på ”State of Grace”. Dette er et fullt måltid!

«State of Grace" släpps 16/1.

/Johnny Borgan

Lyssna på Spotify