Recension
Drive By Truckers
The Dirty South
(New West/ Playground)

Alabama-bandet Drive By Truckers er på sporet av noe stort. Til og begynne med var de et punkband som dro med seg et og annet countrygrep. Noe som plasserte dem midt i mølja av såkalte alternative countryband som fulgte i kjølvannet av Uncle Tupelo og Whiskeytown på slutten av nittitallet. Mange av disse banda var sikkert morsomme å se på en fuktig kveld, men hadde lite å by på i et studio. Hadde det ikke vært for 2001-utgivelsen, »Southern Rock Opera«, så ville Drive By-Truckers ha befunnet seg på skraphaugen med bulkete cowboyhatt og nedgåtte boots.

Men »Southern Rock Opera« satte søkelyset på den spesifike erfaringen som finnes sør for the Mason-Dixon Line. En virkelighet som fortsatt er farget av det som skjedde mellom 1860-1865. DBT synger om Lynyrd Skynyrd og kulturen som skapte denne musikken i skjæringspunktet mellom country, blues og tung rock. »Southern Rock Opera« solgte hundretusener i USA og skaffet bandet platekontrakt med Lost Highway. En avtale som snørret før DBT rakk å utgi oppfølgeren, »Decoration Day«.

En plate som slo fast at DBT var et band som var kommet for å bli. Stødigere spilt og med flere solide sanger. »The Dirty South« er fullbyrdelsen av dette potensialet. Bandets to sangere/ gitarister/ låtskrivere, Mike Cooley og Patterson Hood, har utvidet fronten med ytterligere en Alabama-gitarist/ låtskriver, Jason Isbell.

Mellom seg har de skrevet et variert utvalg sanger som ytterligere utvider palletten. Historiene forteller om menneskene som blir overkjørt av den amerikanske drømmen, folkene som bare så vidt klarer seg i USAs økonomisk, brutale rotterace. Folk som dør unge, fordi de ikke har råd til kreftkur!. Folk som må ha to jobber for å både (!) spise og bo.

Eller rockhistoriske paradokser som »Carl Perkins Cadillac«; Sam Phillips lovet at den første av hans Sun artister som fikk en nummer 1-hit, skulle få en Cadillac!. Til alles overraskelse slo Carl Perkins Elvis med sin »Blue Suede Shoes«. Og fikk sin Cadillac. Først i ettertid oppdaget han at Cadillacen hadde blitt motregnet royaltien hans! Velkommen til platebransjen.

Et annet høøydepunkt er »Danko/ Manuel«, en lavmælt refleksjon over skjebnen til de to avdøde medlemene av The Band. Forøvrig et band som utvilsomt er forbilder for DBT i deres omgang med Det Mytiske Sør. Men der The Band tar musikken ned til det akustisk tilbakeholdne foretrekker DBT oftest å skru volumet opp. Veldig opp. Som Patterson Hood sier det; »..skru det opp til 10, og flekk av knotten.«

»The Dirty South« er platen for deg som gjerne spiller Skynyrd etterfulgt av Steve Earle.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify