Recension
Williams, Don
And so it goes
(Sugar Hill Records)

Texas countrysangeren Don Williams (73) har ikke vært gjenstand for denne samme omfavnelsen av hippe rockere som for eksempel Johnny Cash, Willie Nelson og Buck Owens. Det betyr ikke at Williams, fra Floydana, Texas, ikke har sine profilerte fans. Tre av dem bidrar på denne comebackplaten, Alison Krauss (som synger duett på nydelige ”I just come here for the music”), Vince Gill og australske Keith Urban.

De vitner alle om sitt sterke forhold til musikken til, og åpenbare beundring for mannen som kalles ”The Gentle giant” i EPKen som ligger på toppen av denne anmeldelsen.

Men Don Williams har truffet andre artister også utenfor countrybransjen; fra syttitallet da Eric Clapton lyttet til Williams sammen med sin gode venn, JJ Cale, til alternativartister som Tortoise og Bonnie ”Prince” Billy.

Don Williams var del av en fremgangsrik folkgruppe, Pozo-Seco Singers, fra 1964 til 1971. Da satset han på en solokarriere som har gjort ham til en av countrybransjens mest konsistente artister, frem til han gjennomførte sin avskjedsturné i 2006!

Williams hitrekke startet i 1974 med sangen ”I wouldn´t want to live if you didn´t love me” og har siden telt hele 16 førsteplassnoteringer på amerikanske countrylister. Nok til å holde liv i en endeløs strøm best-of-utgivelser og samlinger. Og altså et hengivent konsertpublikum over store deler av den countryinteresserte verden. Et publikum han for to år siden fant ut han likevel ikke kunne holde seg borte fra.

Et konsertcomeback som falt sammen med at Don Williams ble valgt inn i Country Music Hall of Fame.

Han har også kommet på andre tanker vedrørende plateutgivelser og dermed har vi altså også fått servert dette helt nye studioalbumet, produsert av Garth Fundis, som har sittet ved knottene på mange mainstream Nashville-plater.

Fundis faller ikke for fristelsen til å la Williams gjennomgå en Rick Rubin-makeover, han fanger bare opp det som er essensen i Williams uttrykk, en ultralaidback bariton stemme som kan roe ned en hvilken som helst utagerende adferd og en instinktiv melodiøs teft som gjør denne platen til en nytelse på linje med et dyrt spaopphold.

Don Williams har en egen groove (som trekkes frem i EPKen), en countryfried utgave at nettopp JJ Cales knusktørre oakie-sound.
Det kommer utmerket til uttrykk på åpneren ”Better than Today”, som har akkurat det kusket som gjør trangen til å legge ut på en orntli highway nesten uutholdelig her en sitter og gruer seg for å ballansekjøre på en norske riksvei-sti.

Williams skriver innimellom egne sanger, to av dem på denne platen, ”She´s with me” og ”And so it goes”, begge komponert sammen med sønnen Tim Williams.

Men som ofte er tilfellet blant countrysangere av Williams kaliber, er han også en sang-kjenner med solid teft. Her byr han på sanger skrevet av nylig avdøde Stephen Bruton (Hellbillies-produsent) og N.R.B.Q-gitarist Al Anderson, ”Heart of hearts”, og duoen Jamie O´Hara og Keiran Kane, ”Imagine that”.

Er du markedet for en countryplate som kan gjøre noe godt for blodtrykket dit, trenger du ikke lete lenger.

Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther