Recension
Henry, Joe
Blood From Stars
(Anti)

Joe Henrys navn er synonymt med kvalitet i rocksnobbkretser. Ikke bare utviser Henry, som fortsatt er Madonnas svoger, utmerket teft når han velger seg klienter i produsentvirksomheten sin, han holder også en oppegående solokarriere godt ved like.

«Blood From Stars» er Henrys 11. egne album, hans fjerde etter årtusenskiftet og således oppfølger til kritikerroste «Civilians» fra 2007.

Siden siste egne plate har Henry med held lagt navn som Loudon Wainwright III, Ramblin' Jack Elliott og Allen Toussaint til sin produsent-CV, som fra før av teller soulstørrelser som Solomon Bruke og Bettye LaVette.

Når Joe Henry synger inn i sin egen mikrofon, gjør han det i økende grad som en yngre og litt mindre ytterliggående bror av Tom Waits. Musikken på «Blood From Stars» lener seg ofte mot jazz, uten at innbydelsene fra Molde og andre jazzfestivaler av den grunn kommer til å hope seg opp i postkassa til Henry.

Det dreier seg om tenksom musikk som griper til et stort spekter av virkemidler, både rytmiske/ percussive sådanne og ofte i selve sammensetningen av fargeleggende instrumenter.

Det er klart at Henry seiler lenger og lenger vekk fra den neo countryrockeren han introduserte seg selv som, sammen med blant annet The Jayhawks, på 90-tallet. Så lang unna nå, at det er vanskelig å forstå at det dreier seg om samme artist.

De tolv sangene på «Blood From Stars» omsluttes av et preludium og en coda, «Light No Lamp When The Sun Comes Down», en vakker pianofigur som gjør at hele platen gir et inntrykk av å være et tenkt filmsoundtrack.

En «film» det ikke er verdt å kaste bort tid på om du ikke har anledning til å følge ordentlig med. Joe Henry lager ikke musikk som er egnet til noe annet en absolutt oppmerksomhet.

En øvelse som forekommer meg å være vanskeligere og vanskeligere å gjennomføre i vår herlige gjennomtwitrete, superinnformerte, alt-rett-i-telefonen-før-du-engang- har- bedt-om-det-virkelighet.

Sa jeg virkelighet?

Hm... Joe Henry kan vise seg å tilhøre en utdøende rase. Det er noe i selve musikken her som forsterker følelsen av andre og klart tilbakelagte tider.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify