Da musikkmagasinet No Depression ble landsert på midten av 90-tallet prydet bandet Son Volt forsiden på førsteutgaven. Det var selvfølgelig helt korrekt. Son Volt ble frontet av Jay Farrar, den mest distinkte sangeren i Uncle Tupelo, som fem år tidligere hadde albumdebutert med »No Depression«

Selvfølgelig er det noe med Jay Farrars stemme! Den har kvaliteter sammenlignbare med Neil Youngs, Gram Parsons´ og Bob Dylans. En stemme med en umiddelbar egenart som griper fatt i deg uansett hvilket uttrykk den ellers måtte pakkes inn i

Son Volts Jay Farrar er sin generasjons Neil Young, en så karakterteristisk stemme, et så lett identifisertbart musikalsk avtrykk, at den på mange måter er sjangerdefinerende i seg. Farrar var, sammen med Jeff Tweedy, den kreative kraften bak det rockhistorisk uungåelige bandet Uncle Tupelo

Da alt-country pionerene i Belleville, Illinois-bandet Uncle Tupelo splittet opp i 1994, ble det raskt klart at bandet hadde inneholdt talent nok for å legitimere to nye band, Wilco og Son Volt