Artikel / Krönika
Everything passes, everything changes, just do what you think you should do - Bob Dylan med sommerturnéstart i Mainz
Av Johnny Borgan

Mainz markedsfører sine store nyvinnere, tradisjonsbærere og reformatorer i Luther og Gutenberg, hvis betydning for verdenshistorien er vanskelig å overvurdere i begge tilfeller. I kveld har de besøk av en som har drevet litt i samme bransjen.

Siden høsten 2013 har Bob Dylan med få unntak kjørt et relativt strømlinjeformet sett, dog med visse endringer, både hva sanger, tekster og arrangementer angår.
Hvorvidt han skulle videreføre dette settet på sommerens turné, eller i hvert fall i Mainz, kunne man ikke vite med sikkerhet. Likevel, med unntak av at Stu Campbells klimpring på gitaren var borte, startet konserten slik vårens konserter i USA forløp, med umiskjennelige «Things Have Changed» som åpningslåt: I used to care, but things have changed. De neste låtene fulgte planmessig, men plutselig skjer det noe – litt mer famling fra musikerne, litt rådslagning før de starter, og der kommer den første av to verdensdebuter for Dylan live i kveld - «Full Moon And Empty Arms» fra det Sinatra-inspirerte albumet «Shadows In The Night» blir levert i en perfekt og svært følsom versjon, for første gang live, og litt senere tar det noen sekunder før vi forstår at Dylan har startet på den nydelige countryballaden «Sad Songs And Waltzes», kanskje en hilsen til Willie Nelson som nettopp ga ut «Don´t Think Twice» sammen med Merle Haggard? Innimellom har da Dylan allerede overrasket oss igjen med et helt nytt og flamencoinspirert arrangement av perlen «To Ramona», et arrangement han bedriver sin utsøkte snakkesyngingsfrasering med den fine sangen.

Men det gir seg ikke med dette, ny rådslaging blant musikerne, nå i stummende mørke på scenen, her kommer en kul versjon av «´Til I Fell In Love With You» med en svært spontan og improvisert avslutning, der Dylan gjentar tittellinjen helt og delvis i flere runder før han ender sangen – til publikums store begeistring. Vi får også fine versjoner av «A Hard Rain´s A-Gonna Fall» og «Ballad of a Thin Man» før festen avsluttes med «All Along The Watchtower». Da har publikum for lengst fylt plassen foran scenen og jubelen varer lenge etter at lysene er slått på og det er klart at vi ikke får høre mer i kveld. Ikke en gang «Like A Rolling Stone» som fyller femti år denne uken, skjønt det ville kanskje ha overrasket mer enn noe, om det hadde skjedd. Dylan skyr det opplagte som pesten. Så hører man også at mange diskuterer sangene de ikke fikk høre på vei ut – det er så mange av dem, og så mange minner man ønsker å få repetert – men Dylan appellerer dårlig til nostalgi av akkurat det slaget.

I morgen går ferden til Tübingen. Hva som skjer da, vites slett ikke. Hvis konserten og Dylan har noe av energien fra kveldens konsert, kan vi bare glede oss.

Läs mer om Dylan, Bob