15 år siden Zappa døde (sida 1 av 1)

Kjetil Berg: 2008-12-05 17:54		I går, 4. desember, var det 15 år siden en av rockens mest produktive personer, Frank Zappa, døde. I den anledning skrev jeg en liten sak om mannen - som ikke er publisert noe sted. Så jeg tenkte å dele den med dere - hvis ikke det plager folket. :-) Kjetil. Med humoren som våpen For mange år siden ga Frank Zappa ut platen ”Does Humor Belong In Music?”. For ham var svaret allerede gitt: Selvfølgelig. 4. desember i år er det femten år siden en av det 20. århundres mest geniale og særpregede musikere døde. Få har flettet humor, sarkasme, klartenkthet og sosial og politisk fremsynthet inn i musikken med samme stil og eleganse som Frank Vincent Zappa (1940-93). Og han gjorde det med en musikalsk dyktighet som er få forunt. Kompromissløs musiker I en karriere som strakk seg over nesten 30 år rakk Frank Zappa å markere seg som en stor humorist, en genial musiker, opprører, politisk rebell og varm forsvarer av musikeres ytringsfrihet. Arven etter Zappa lever videre i dag, men få var like kompromissløse som nettopp ham. For Zappa var det helt vanlig å tøye grensene til det maksimale – og gjerne krysse dem. Med det lyktes han også å provosere på seg flere samfunnsgrupper. Mange likte nemlig ikke Zappas anarkistiske stil, men akkurat dette var en sentral drivkraft i alt han foretok seg – både som soloartist og med det banebrytende bandet The Mothers of Invention. The Mothers of Invention platedebuterte med ”Freak Out!” i 1966. Her serverte Zappa og co. sanger som ”Who Are The Brain Police?” og ”Trouble Every Day”; låter svært utypiske for sin tid, og som tekstmessig tok for seg henholdsvis den tiltagende sensurlysten i USA og de rasemessige motsetningene i USA på 1960-tallet. Blandet sjangere Med en avantgardisk tilnærming til både musikk og sceneatferd var The Mothers Of Invention på mange måter noe helt nytt i rocken på denne tiden. Det surrealistiske og absurde hadde en sentral plass i det meste Zappa og The Mothers foretok seg, og de fikk en fast kjerne med skrudde og dedikerte fans. Terry Gilliam, som senere skulle skape seg en egen karriere i Monty Python, var eksempelvis en svoren fan av Zappa. I 1970-årene finpusset Zappa sin musikalske stil; en stil som bestod av elementer fra nær sagt alle mulige sjangere. Zappa satte beinharde krav til musikerne han hadde med seg på platene og på turneene. De skulle levere varene hele tiden, og Zappa måtte flere ganger kvitte seg med musikere som brukte dop. Han hatet narkotika og fyll – i stedet koste han seg med kaffe og sigaretter. Og sin egen absurde og krevende musikk. I hele sin meget produktive karriere var Frank Zappa også svært politisk bevisst. Han var sterkt opptatt av musikernes kunstneriske frihet og ytringsfrihet. Han foraktet alle autoriteter og personer som ville legge bånd på musikere, og på 1980-tallet ble han sentral i kampen mot stadig økende politiske angrep på musikkbransjen. Han så en økende sensurtrend komme med ”The New Right”, de konservative, i USA på denne tiden. Zappa gikk på barrikadene – bevæpnet med sin egen finslipte sarkasme, humor og kunnskap. Høring i Senatet I 1985 ble det arrangert en egen høring i det amerikanske Senatet. Tipper Gore, konen til den fremtidige visepresidenten Al Gore, hadde da startet The Parents Music Resource Center – PMRC. Organisasjonen rettet fokus mot det den mente var umoralsk og sexistisk musikk. Men i høringen i september 1985 lyktes Zappa og andre musikere å latterliggjøre hele opplegget til PMRC. Zappa påpekte blant annet at det er fullt tillatt å masturbere – så hvorfor skal det være forbudt å synge om det? Og hvis myndighetene skulle fengsle alle som gjorde det, ville det ikke være fengselsplass nok i hele USA. Al Gore, som ledet den spesialnedsatte komiteen i Senatet, vedgikk faktisk underveis i høringen at han selv var stor fan av Frank Zappa. I kjølvannet av høringen ga Frank Zappa ut platen ”Frank Zappa Meets The Mothers Of Prevention”. Her ga han klart uttrykk for at innholdet på platen var av en type intet fritt samfunn ville undertrykke eller sensurere. Zappa hadde for øvrig planer om å stille som presidentkandidat for det libertarianske partiet i USA, men rakk ikke å gjøre det før han døde. Zappa fikk diagnosen prostatakreft på slutten av 80-tallet, og mannen med humoren som sitt beste og sterkeste musikalske våpen døde 4. desember 1993. Med Frank Zappa døde også en av de dyktigste og mest særegne musikere i det 20. århundre. Hans musikalske og ideologiske arv lever dog videre i dag, og det er liten tvil om at musikkverdenen trenger et par nye Zappa’er for hver generasjon. Som underholdere av stort format og som buffer mot mørkemenn og moralister. KJETIL A. BERG (tekst)
Lista ämnen Föregående ämne | Nästa ämne

Skapa en användare och logga in för att svara på inlägg