Recension
Homemade Jamz Blues Band
Pay Me No Mind
(Northern Blues)

Familieband i svart musikk har ærerike tradisjoner. Fra Chatmon-brødrene i 1930-tallets The Mississippi Sheiks til The Staple Singers, Jackson Five og zydeco-sensasjonene The Sam Brothers Five. De som lager mest bølger i bluesverdenen akkurat nå er søskentrioen The Homemade Jamz Blues Band, med brødrene Ryan(17), vokal og gitar, og Kyle (14), bass, og lillesøster Kaya (9) på trommer. Alle med etternavn Perry, og med pappa Renaud som bandets låtskriver, manager (sammen med moren Tricia) og gjestemusiker på munnspill.

Homemade Jamz slo igjennom i 2007 under den årlige International Blues Competition (IBC) som Blues Foundation i Memphis arrangerer. De ble nummer 2 hos juryen, men gikk rett hjem hos publikum. Og siden da har det bare gått en vei for dem. De har gjentatte ganger stått på scenen til Morgan Freemans verdensberømte juke joint Ground Zero i Clarksdale, Mississippi. B.B. King og Elvin Bishop har utropt dem til bluesens framtid. De øver i timevis hver eneste dag når de ikke er på spillejobb, og alle som kjenner til dem sier at de er i rivende utvikling. Her snakker vi om talent og lidenskap.

Som medlem av et reisefølge gjennom sørstatene i begynnelsen av förre måneden fikk også jeg se og høre dem. De spilte et forrykende sett under Highway 61 Blues Festival i Leland, Mississippi, og i selskap med mange sterke bluesnavn var de antagelig festivalens høydepunkt. Så kan man spørre, bluesartister i tenårene og en ni år gammel jentunge på trommer? Nettopp. Vent til du hører dem. Fra første akkord og trommevirvel skjønner du at det er alvor. Deres kontante, energiske, tøffe og rett-i-trynet-holdning er den ungdommelige vitamininnsprøytning bluesen trenger. Og ærlig talt, Magic Sam, Buddy Guy, Otis Rush og Little Walter var alle sammen så vidt over 20 år da de gjorde sine første banebrytende innspillinger, og Chris Thomas King var 20 da han debuterte i sin Hendrix/Albert King-aktige stil på 80-tallet.

Mange plateselskaper har konkurrert om å få Homemade Jamz, men heldigvis for dem er det det kanadiske kvalitetsselskapet Northern Blues som har kapret dem. De har tidligere markert seg med oppsiktsvekkende utgivelser av Otis Taylor, Janiva Magness og Watermelon Slim. 10. juni ble debuten med tittelen Pay Me No Mind sluppet. Albumet har ikke samme enorme trøkket som de har live, på den annen side får de strammere arrangementene bedre fram at de også har låter som skiller seg ut i det landskapet av samtidsblues. Albumet er innspilt i stua hjemme i Tupelo, Mississippi, hvor faren vokste opp og hvor familien nå er bosatt.

Trommeslager Kaya er rytmefenomenet som virker som hun har like mye av Sheila E. som Othar Turner’s Drum and Fife Band. Ryan synger uanstrengt og kraftfullt, klagende, forførende og myndig, og har knivskarpe blåtoner med lyriske og konturfaste melodilinjer. Bassist Kyle pumper hjerteblodet, og de låter ofte behagelig likt en kontrollert Stevie Ray Vaughan og Double Trouble med afrofrisyre og soul. Eneste coverlåt er John Lee Hookers ”Boom Boom” i boogie extravaganza og tidsriktig hill country groove.

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Øyvind Pharo

Lyssna på Spotify