Recension
Old 97s
Blame It On Gravity
(New West)

Jippi! Femten år etter at Dallas-bandet Old 97's debuterte med det egenutgitte albumet «Hitchhike To Rhome», klinker kvartetten til med sitt karriere-album, der alle bandets egenskaper og spesialiteter forenes til en høyere enhet. Det vil si eksplosiv, sprudlende powerpop, med skarpe kanter, en touch countrytwang og knall meloditeft.

Det har alltid vært noen som har hatt troen på Old 97's frontmann, Rhett Miller. I perioder da bandet lå nede laget han et par utmerkede soloplater for Elektra Records. Men det er altså sammen med sine gamle kumpaner at han får alt til å klaffe.

«Blame It On Gravity» er fylt til randen med sanger som hver og en kunne lassoet et Melodi Grand Prix. Sanger som gjør akkurat det god pop skal gjøre; Få deg til å rope jippi!, føle deg litt lettere på foten, overbevise deg, i hvertfall for noen minutter, om at verden ikke bare er et eksperiment som har gått forferdelig galt.

Rhett Miller og hans compadre, bassisten og sangeren Murry Hammond, er oppegående, observante og sympatiske karer, som har grepet om språket, melodiene og de perfekte kombinasjonsmulighetene.

Her har noen av disse «løsningene» fått titler som «The Fool»,«Dance With Me», «No Baby I», «The One», «Here's To Halcyon» og smektende «She Loves The Sunset». Som ofte på tidligere Old 97's-plater synger Murry Hammond lead vocal på en sang. Her leverer han på nydelige «Color Of A Lonely Heart Is Blue».

Men jeg kunne like gjerne listet de andre seks titlene på «Blame It On Gravity», så gjennomført er dette.

Old 97's er med et trylleslag et av USAs cooleste band igjen. Sommeren 2008 er deres!

Tidigare publicerad på ABC Nyheter

/Tom Skjeklesæther