Recension
Hem
Eveningland
(Waveland/ Rounder)

I det herrens år 2004 er det for lengst etablert at rockmusikk kan være alt. Fra hvit, besinningsløs støy til sakrale stemninger som fremstår som musikalske katedraler for refleksjon og ettertanke. Fra uforpliktende sing-a-longs til personlige requiem. Rockmusikken er historiens mest effektive og utbredde folkemusikk og den frembringer, i motsetning til hva enkelte dum-e-dagsprofeter prøver å få deg til å tro, stadig nye stemmer det er verdt å høre på.
På tampen av året dukker Brooklyn-bandet Hem opp med en av årets vakreste plater, »Eveningland«.

Hem frontes av sangerinnen Sally Ellyson og pianisten Dan Messé. Sammen med nøkkelmedlemmene Gary Maurer (gitar/ mandolin) og Steve Curtis (gitar, mandolin, banjo, vokal) har Ellyson/ Messé holdt det gående siden slutten av 90-tallet og har ett tidligere album bak seg, »Rabbit Songs«.

Hems musikk plasserer seg udiskutabelt i det sakrale og tilbakelente hjørnet. Som en noe mer pastoral slektning av tidlig Cowboy Junkies.

Hems tilblivelse har ikke fulgt tradisjonelle rocklinjer. Bandet var til å begynne med bare sanger i Dan Messés hode. Tittelen på debutalbumet kom før bandnavnet og han annonserte i en lang periode for å finne en sangerinne som kunne legge vokal på innspillingene hans. Da han hadde gitt opp den strategien, ble han kontaktet av Ellyson, som i likhet med Messé egentlig var svært skeptisk. En tape med vuggesanger Ellyson hadde laget for noen venner, var den eneste utvekslingen de klarte å enes om. Messé hadde ikke engang tenkt til å lytte til kassetten, men kom til å sette den på ved en tilfeldighet.

Noen av disse vuggesangene endte opp på debuten og har blitt en integrert del av Hems musikk. Sakte men sikkert utviklet studioprosjektet seg til et komplett band, og med årene har livespillinger blitt like viktige for bandet som studioprosjektene. »Rabbit Songs« fanget ørene til den legendariske Warner-sjefen Lenny Waronker og Hem fikk stor platekontrakt med Dreamworks. Men selskapet ble solgt og lagt ned på begynnelsen av året. Waronker hjalp Hem med å få kjøpt løs »Eveningland«, en svært amibisøs plate, som teller et stort antall bidragsytere fra Slovak National Radio Orchestra i det ene hjørnet til ex-Tom Russell Band multiinstrumentalist Fats Kaplin i det andre.

Mellom åpningssangen »The Fire Thief« og avslutningen »Carry Me Home« ligger et hav av velkomponert og velprodusert musikk. Sanger som tross sin kompleksitet lykkes med å fremstå som enkle og iørenfallende. Med ekko av en forgangen tid, i bakgrunnen svever Stephen Fosters spøkelse. Legg til åpenbar inspirasjon fra Van Dyke Parks, komponisten som er sentral i historien om Beach Boys.

Tittelkuttet, »Eveningland« varer i et minutt og et sekund. Mer skal det ikke til for å etablere årets vakreste musikalske opplevelse.

Som en udiskutabel bonus finner vi Hems overlegne dekonstruksjon av sangen »Jackson«, som selvfølgelig forbindes med Johnny Cash og June Carter.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify