Recension
Griffith, Nanci
Hearts In Mind
(NewDoor/ Universal)

Har hatt en pussig opplevelse med denne platen. De innledende rundene i CD-spilleren fortonet seg som pliktspilling av en artist som for mange år siden lå mitt hjerte nær. Må innrømme at forventningene etter hvert har blitt sterkt redusert til hva Nanci Griffith har hatt å by på. Platene hennes de siste årene har inneholdt et og annet høydepunkt, men helhetsinntrykket har vært av en voksenpop som stadig oftere har gått inn det ene øret og ut av det samme.

Da Tom Russell fortalte meg om Nanci Griffith på midten av 80-tallet hadde hun levert mesterverket »Last of the True Beliveres«. Hennes MCA-plater falt sammen med de første utgivelsene til Lyle Lovett og Darden Smith. Texanerne stilte Nashville i skyggen med smart, velformulert, ambisiøs countryfolk. Nanci kalte sin tapning for folk-a-billy. På tidlig nittitall kom en av populærmusikkhistoriens flotteste tribute-plater, »Other Voices, Other Rooms« og Nanci ble tilnærmet folkeeie i Norge. De siste ti årene har hun vært her med gjevne mellomrom, som regel backet av sitt eminente band, The Blue Moon Orchestra, anført av tidligere Amazing Rhythm Aces-pianist James Hooker.

Men platene har altså blitt mindre og mindre viktige. Derfor kunne også »Hearts In Mind« stille og rolig sklidd på plass i arkivet.

Det hadde vært svært ufortjent, »Hearts in Mind« inneholder nemlig noen av de ingrediensene som har båret hennes beste plater. Sterke og poengterte sanger, utsøkte arrangementer og en Nanci som har funnet tilbake til sin egen særpregede stemme. La gå at ikke alt er like glitrende, men høydepunktene er allikevel mange nok. Det starter right off the bat, »Simple life« er akkurat den ballansen av Texansk state of mind og country-folk gyng som har kjennetegnet noen av Nancis beste sanger.

Det er flere av dem, »Before« er poetisk nostalgi pepret med nydelig dobro. »I Love This Town« er skrevet av nyslått Blue Mooner Clive Gregson, som noen husker fra (engelske) Any Trouble. Fremført som en duett med saltvanns-sangeren Jimmy Buffet. Farlig fengende, en gitt radiohit om mainstream radio hadde playlistet SANGER og ikke bare drøvtygget kjendiser!

I samme lette folkpopterreng befinner også »Last Train Home« seg. Tilsammen en kvartett sanger som alene redder »Hearts in Mind» fra å bli glemt på bokstaven G.

Men det er mer. »Back When Ted Loved Sylvia« forteller historien om forfatterne Ted Hughes og Sylvia Plath uten den obligatoriske forutinntattheten. »Beautiful« er Nancis rørende hyllest til sin 82 år gamle stefar. En tekst som forteller om et uvanlig forhold.

De svakeste sangene er de som handler om Nancis pågående pasifistiske engasjement. Ikke for budskapets skyld, men rett og slett fordi de blir for lastet med meldinger som det kanskje ikke er så lett å lage musikalsk poesi av. Tekster som gjør at »Hearts in Mind« har omtrent like stor sjangs til å havne på ønskelista til George W Bush som Dixie Chicks siste har det.

/Tom Skjeklesæther