Recension
Plant, Robert & Krauss, Alison
Raising Sand
(Rounder/Decca)

Aller først. Jeg kan ikke vente.

Ikke engang den uka som denne utgivelsen ble utsatt, i siste indre. Kort og godt fordi ”Raising Sand” er årets flotteste plate. Den eller de som skal toppe dette i de resterende drøye to månedene av 2007, må frem med tryllestaven.

For noen få år siden satt jeg ringside på Austin Convention Centre under musikkfestivalen/ seminaret South By South West og hørte på Robert Plants keynote intervju. Led Zeppelin-sangeren (som denne høsten ikke lenger er den tidligere Led Zeppelin-sangeren!) viste seg som den selvironiske og kloke personligheten han er. Egenskaper som helt sikkert hjalp ham å komme fra Zeppelin-galskapen med helse og hode i behold.

Plant fortalte følgende anekdote;
--For en stund siden var jeg ute og kjørte med bilen min, i middle of nowhere, i Midt-Vesten. Bare kjøre slik, nesten på måfå, er noe av det jeg liker best å gjøre. Mens jeg cruiset avgårde fanget bilradioen min opp en radiostasjon, som spilte den ene fantastiske sangen etter den andre. Dette pågikk i nesten en hel time, før en stemme kom på og annonserte at vi lyttet til en reklamefri stasjon. Stemmen oppfordret deretter alle som ville at stasjonen skulle holde det gående om å bidra økonomisk.

For virkelig å banke budskapet hjem, rundet han av med å love lytterne følgende; Stiller dere opp med bidrag, så lover vi til gjengjeld at vi aldri skal spille ”Stairway to Heaven”!
Jeg måtte bare kjøre inn på siden av veien, og finne frem telefonen. Først ringte jeg til Ahmet Ertegun (Atlantic Records-sjefen som døde i fjor høst, og som Zeppelin nå skal hylle med sin ene reunion-konsert). Vi ble enige om å gå sammen for å støtte denne stasjonen. Deretter ringte jeg til DJen og fortalte ham at vi skulle sørge for å holde stasjonen gående om han virkelig lovet å avstå fra å spille ”Stearway”.

Den som har fulgt med på Robert Plants platekarriere, ikke minst hans senere soloutgivelser, vil ikke la seg overraske av at Plant har overlegen smak når det kommer til både låtskrivere og andre musikere.

Så fundamentet for samarbeidet mellom Plant og den felespillende bluegrasssangerinnen Alison Krauss er egentlig tydeligere enn avstanden mellom Madison Square Garden og Grand Ole Opry skulle tilsi.

Men så har altså dette blitt vesentlig mye bedre enn summen av to store talenter. Det er grunn til å tro at produsenten T Bone Burnett har vært en essensiell faktor i tilblivelsen av denne umiddelbare klassikeren.

T Bone har ringt alle de viktige og riktige musikerne, noen av dem med solide og lange karrierer egne karrierer. Blant annet gitaristen Marc Ribot, pedal steel gitaristen Greg Leisz (Han igjen! Sjekk den nye Joni Mitchell-plata), folk legenden Norman Blake.

Det er svært sansynlig at trioen Plant-Krauss-Burnett har vært sammen om låtvalget, som bare kan beskrives som perfekt.

Vi kjenner uttrykket ”Her står høydepunktene i kø”. Det er ikke tilfelle på ”Raising Sand”. Denne gang har høydepunktene stil seg opp side om side. Hver og en stepper sangene opp til mikrofonen og gjør opphavsmennene, hvor de enn måtte befinne seg, stolte;
Gene Clark, Townes van Zandt, Mel Tillis, Milt Campbell, Naomi Neville, Roly Jon Salley, Dorothy LaBostrie & McKinnley Miller, Sam Phillips, Phil & Don Everly, Tom Waits & Kathleen Brennan og platas ene original, Page/ Plants (pluss Michael Lee & Charlie Jones), ”Please Read the Letter”.

Denne Begivenheten (med stor B) galvaniseres av at stemmene til Plant & Krauss danser rundt hverandre som de overlegne og finstilte menneskelige instrumentene de er. Tanken kan gjerne gå til en rekke historiske vokale duoer, Emmylou & Gram, George & Tammy eller Louvin Brothers. Fra nå av må vi legge til Robert & Alison.

Dette er country, blues, folk, bluegrass, gospel, rock, jazz. Det spiller ingen rolle. Til sammen er det det ultimate beviset for at musikalsk magi, når den brenner så klart som tilfellet er her, fullstendig overflødiggjør sjangerbegrepene.

Alt du trenger å gjøre nå, er å dra frem tollekniven og skjære inn ”Robert + Alison = Sant” i salongbordet og sette deg og vente på at det skal bli mandag 29. oktober.

[i]Anmeldesen er tidligere publisert på ABCnyheter[/i}

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify