Recension
Harris, Emmylou
Songbird: Rare Tracks & Forgotten Gems
(Rhino/ Warner)

Det er elleve år siden tre-CD-boksen ”Portraits” antologiserte Emmylou Harris karriere. Noen år senere kom en dobbel-disc som hadde samme oppgave, og for et par år siden hadde Rhino records kokt sangerinnens 35-årige karriere ned til en disc, ”Heartaches & Highways: The very best of Emmylou Harris”. Alt vel og..bra.

Men det blekner mot ”Songbird: Rare Tracks & Forgotten Gems”, spredd ut over fire CDer og en DVD.

Emmylou, som fylte 60 tidligere i år, er selv produsent, sammen med en av Rhinos flinkeste, James Austin.

Alle innvendinger en måtte ha mot denne boksen må settes på kontoen for ytterst personlige preferanser, bare innpakningen er nok til å ta pusten fra en stakkar. (Vær obs på at herligheten finnes i to utgaver, der innholdet er identisk, mens den dyreste boksen har hard-back bok og strieinnbinding).

Det som virkelig gjør ”Songbird” overlegen, er at Emmylou og Austin har valgt en annen tilnærming til låtutvalget enn en strikt hit/ bestselger-orientering.

Her er rett og slett kremlåtene fra Emmylous, etter hvert, omfattende sangkatalog. Sangene som aller best har tålt tidens tann. I tillegg får vi hele tretten innspillinger som ikke tidligere er utgitt. Da snakker vi ikke unødvendige remikser, men fullverdige spor som ytterligere legger til Emmylous overveldende oevre.

Dessuten er det håndplukkede duetter med Emmylous originale mentor, grunnleggeren av cosmic american music, Gram Parsons, videre Willie Nelson, Waylon Jennings, Nitty Gritty Dirt Band, Guy Clark (hans nydelige ”I don´t love you much do I”), Steve Earle, Johnny Cash, Dolores Keane & Mary Black, Sheryl Crow, Vince Gill, Pretenders, Beck, The Seldom Scene, Patty Griffin, John Starling, Mark Knopfler, Rodney Crowell, George Jones, Randy Scruggs & Iris DeMent og Elvis Costello.

Emmylous samarbeid med Dolly Parton og Linda Ronstadt er representert med syv sanger, hvorav 2 er tidligere uutgitte.

Hvert sangvalg har fått egne kommentarer og boka, på to hundre sider, er pepret med haugevis av fotografier, også mange av dem upubliserte.

DVDen inneholder TV-opptredener helt tilbake til 1975, samt et par promotion-videoer fra tidlig 80-tall. Vi får BBC´s ”Old Grey Whistle Test” presentasjoner av Emmylos legendariske Hot Band med både James Burton og Albert Lee som gitarister.

Eventyret om Emmylou Harris starter altså tilbake på tidlig 70-tall, da storformuearvingen Gram Parsons over noen hektiske måneder klarer å overbevise Emmylou om at hun har en livslang kjærlighet hun ikke selv er oppmerksom på, et dypt, dypt forhold til countrymusikken. Fra det øyeblikket det går opp for Emmylou at Gram har rett, er det ingen vei tilbake. Alle som har ”oppdaget” Hank Williams, Johnny Cash og George Jones, slik Emmylou gjorde det under Grams ”milde” veivisning, vet at det dreier seg om en musikalsk paralell til en religiøs vekkelse.

Som vi alle vet, Emmylou & Gram fikk bare kort tid sammen, før Parsons ekspederte seg selv over i den, etter hvert, overbefolkede honky-tonken i himmelen.

Men Emmylou forstod sin oppgave og hun har holdt seg lojalt til den siden; Å gjøre verden vakrere med sin stemme. Det aller viktigste Emmylou lærte av Parsons var harmonisangens overlegne muligheter.

”Songbird” er et testamente på et slikt nivå at man kan komme til å bli troende. Tro at musikk faktisk betyr noe.

Anmeldelsen er tidligere publisert på ABCnyheter

/Tom Skjeklesæther