Recension
Earle, Steve
Washington Square Serenade
(New West/ Playground)

Sist vi hørte fra texaneren Steve Earle var han oppsatt på å få sparket fellow texaner George W. Bush ut fra Det Hvite Hus. Earles bidrag i så måte var albumet ”The Revolution Starts..Now” og sanger som ”Rich man´s War”, ”Condi, Condi” (om Condoleezza Rice) og ”Home to Houston”, om en lastebilsjåfør i Irak. Earle, Springsteen, Fogerty og REM satset sine sanger og sin prestisje på demokratenes kandidat, John Kerry. De måtte alle slukøret innse at deres mann var for svak, og Bush fortsatt for populær post 9/11.

Siden den gang har rastløse Steve giftet seg for niende gang (tror jeg) med sin syvende kone (?), sangerinnen/ låtskriveren Allison Moorer. Paret har forlatt sin adopterte hjemby, Nashville og bosatt seg i New York City. Helt i tråd med Earles tilpasningsdyktighet er han allerede en vaskeekte newyorker med plenty synspunkter på sin hjemby. Og, viktig, han har gått til anskaffelse av nytt sound, produsert av John King, kjent fra tekno-act´ en Dust Brothers, produsenter for bl.a. Beastie Boys og Beck.

Innledningsvis synes jeg Steves slentrende countryblues og det metronomiske lydbildet var på kollisjonskurs, tankene gikk til Joe Elys (enda en texaner) 1984-album ”Hi-Res”. Der Ely lot maskinene få overtaket. Litt sånn; Må du dette da, Steve?

Men sakte men sikkert kommer nok et knippe gode Earle-sanger krypende, og tar styringen over produksjonen. Kanskje Earle og King har gjort noe lurt allikevel. For dette er definitivt ikke bare mere av det samme. Altså forbilledlig i forhold til kravet om utvikling alle artister, som ønsker kritikerne på sin side, står overfor.

”City of Immigrants” er Steves kjærlighetserklæring til Det Store Eplet, fremført sammen med Forro in the Dark. Hvem det er, er denne skribenten også helt i mørket på. Men det låter som om Forro og Steve har funnet hverandre over en hot dog under skyskraperne. Under veis synger Steve blues om gamle tomter( ”Tennessee Blues”), om de hippe nye radiostasjonene (”Satellite Radio”), om Pete Seeger (”Steves Hammer (For Pete”)), om for mye å gjøre & for lite tid (”Day´s Aren´t long Enough”, sammen med Allison Moorer) og avslutningsvis tolker han Tom Waits´ ”Way Down in the Hole”. Er det Waits selv som sitter nedi hullet sammen med djevelen? Det ville ikke overraske undertegnede.

Med tittelen ”Washington Square Serenade” plasserer Steve Earle seg i en folk-tradisjon som strekker seg tilbake til 50-60-tallet. Da samlet unge protest-sangere seg nettopp på New Yorks Washington Square og lærte av veteranene. Bare spør Bob Dylan og Eric Andersen.

Anmeldelsen er tidligere publisert på ABCnyheter.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify