Recension
Busk, Vidar
Jookbox-Charade
(Blue Mood)

Vidar Busk er, som allerede kjent, et potent overflødighetshorn av musikalitet og av kjærlighet til et bredt spekter av musikalske stilarter. På det oppsummerende jubileumsalbumet ”Jookbox-Charade” tar han oss med på en svir av en musikalsk reise i en suite av groove. Hu hei, hvor det går! Vi tas med gjennom Dr. John’sk New Orleans med ”Junco Partner” (kjent fra et utall New Orleans-versjoner, men også med Clash) og rødglødende Stevie Ray Vaughan’sk Texas med ”Red Lipstick”. ”Goodnight Moon” slentrer romantisk av gårde, Colin James’ ”Keep On Loving Me Baby” swinger på en måte som uvegerlig får en til å se seg om etter dansepartner. Vi danser videre med en versjon av ”Mardi Gras in New Orleans” som opphavs-Professor Longhair helt sikkert hadde elsket. Så sjarmerer han oss også med en ren crooner-versjon av Gene Pitney’s ”Town Without Pity”, før han drar det hele i land med en fingerknipsende versjon av Johnny Mercer/Henry Mancini-låta ”Charade”, med klassisk pop-koring og swingende bassganger.

Mest overraskende er likevel Busks følsomme versjon av den gamle standardlåten ”When Did You Leave Heaven”, en modig versjon som mest av alt minner om Little Jimmy Scott’s udødelige tolkning. Om ikke stemmen når helt de samme høyder, er det bemerkelsesverdig tøft at Busk også viser oss denne siden av sitt mangslungne talent og interessefelt. I karnevals-latino-jazz-funk-groovet på ”New Suit”, The Wild Magnolias gamle hit, er imidlertid Busks stemme den absolutt perfekte for anledningen, i like perfekt to-spann med hans egen gitar. Wow!

Mange gamle låter til tross, og lett kokettering med gamle lydtablåer, platen låter forfriskende moderne hva både produksjon og lyd angår, med små glimt av både Prince og annen funky godlåt, med herlig blås i strie strømmer og fett gitar-komp hele platen gjennom. Dette er garantert en plate som vokser ved flere gjennomhøringer, men som først og fremst blir førsteutgaven av et musikalsk testamente gitt i bunnløs kjærlighet til denne musikken som uttrykksform og styrkedråpegryte! ”When it comes to music, I never believed in any border patrol”, forteller Dylan på sin etter hvert så berømte Theme Time Radio Hour – et budskap som Vidar Busk helt sikkert vil nikke anerkjennende til. Her koker det og bobler det i en velsmakende musikalsk lapskaus – en rett som det magiske New Orleans mer enn noe har vært symbolet på.

”Jookbox-Charade” er ikke en perfekt plate – til det er engasjementet, spillegleden og lidenskapen for stor – men ”Jookbox-Charade” er en strålende plate! Vi gratulerer Vidar Busk med både 20-års-jubileum som artist og med 10-årsjubileum som plateartist, og spår at han i årtier etter at Bush har forlatt kontorene med gledelig synkende popularitetstrend, vil berike oss med et stadig større spenn i både repertoar og bredde. Vi ser med spenning fram til de neste ti og tyve årene!

/Johnny Borgan