Recension
Karlzen, Mary
The Wanderlust Diaries
(Dualtone)

Det er en strøken produksjon, det er gode musikere og en fin stemme, men jeg mistenker allerede etter første gjennomhøring at dette ikke er en plate jeg kommer til å spille mye. Som den seriøse anmelder jeg er, gir jeg den flere sjanser, men førsteinntrykket viser seg dessverre, som vanlig, å stemme. Livet er for kort, rett og slett.

Mary Karlzen’s softe gitarfolkpop på ”The Wanderlust Diaries” mangler nettopp det som får deg, eller ihvertfall meg, til å spisse ørene og spille låter på nytt, det som utfordrer og det som skaper interesse. Karlzen er solid plantet i singer/sogwriter-tradisjonen, men hun blir på dette albumet som en spurv i tranedans å regne.

Med bl.a. Gary Tallent (Springsteen & E-Street Band), Ken Coomer (Uncle Tupelo & Wilco) mangler det heller ikke på musikalsk bistand. Låtene er rett og slett for anonyme til å løfte album og øyebryn.

Symptomatisk nok er det de to cover-versjonene på platen, Paul Westerberg’s ”Skyway” og Tom Waits’ nydelige ”Heart of Saturday night” som er de åpenbare høydepunktene. Den siste i fin duett med Matthew Ryan. Ellers er det visse glimt av liv i den mer rocka ”Stupid or something” og i balladen ”Friends along the way”, men ikke nok til å heve helhetsinntrykket vesentlig. Så kommer den fine og vare pianoballaden ”Stay forever” som en formildende omstendighet helt til slutt. Alt i alt, jeg tror Mary kan bedre enn dette, men da må hun slippe seg mere løs, fjerne seg fra flink-pike-imaget og gi oss mere sjel.

/Johnny Borgan

Lyssna på Spotify