Recension
Nelson, Willie
It Always Will Be
(Lost Higway/ Universal)

Willie Nelson pleier å spise frokost på Ciscos, noen kvartaler østover på sixth street i Austin,Tx., under I-35 og inn i den mexikanske/ svarte bydelen. Der serverer de Migas, som sammen med svart kaffe og kald cola, faktisk kurerer fyllesjuke (ågren heter det vel på svensk). Den mexikanskeide familibedriften har sett sine bedre dager, enkelte steder holder taket på å ramle ned, bordene og stolene later til å være stjålet på en møbelfabrikk, one piece at a time, slik Johnny Cash gjorde da han bygget seg bil med stjålne bildeler. Til sammen utgjør de et overblikk over restaurantmøbler fra 50-tallet og frem til nå.

Veggene er prydet av eksotiske mementos fra restaurantens fargerike historie. Portretter av amerikanske topppolitikere, inkludert noen presidenter, som har spist hos den originale eieren, Rudy Cisneros. Men..annethvert bilde er av Willie Nelson, enten sammen med Rudy i en eller annen morsom positur eller Willie-portretter slik vi har lært ham å kjenne siden midten av syttitallet. Med fletter, t-shirt, cowboyhatt, bandana eller flaggprydet flosshatt. Alltid med et sjevt smil, som om han nettopp skulle ha tatt noen drag Willie-weed eller bare ganske enkelt tenker på at han skal gjøre det, når fotografen senker kameraet..

Willie er syttien og et halvt år, og han har gitt ut en veldig bra ny plate. En ordentlig Willie-plate, der stemmen hans er i sentrum, låtvalget er bra og produksjonen avslappet, men gjennomtenkt og påkostet. En Willie-plate for hans STORE publikum. En slik plate som Willie gjør fra tid til annen. Men som du må følge godt med for ikke å gå glipp av. For som kjent, Willie gir ut plater som om hele konseptet skulle bli forbudt fra neste fredag.

Jeg er stor Willie-fan, men jeg er absolutt ikke i stand til korrekt å huske alle plater som har dukket opp med hans navn på, bare i år.

Sangene er plukket fra flere leire. Willie har skrevet tre, inkludert den flotte tittelsangen. Barna hans (?) Paula og Lukas Nelson har skrevet en hver, Tom Waits & Kathleen Brennan har sendt inn en av platas beste, »Picture in a Frame«, den avdøde steel-gitar legenden Jimmy Day har skrevet »The Way you see Me« sammen med Rusty Adams og Lucinda Williams synger sammen med Willie på sin egen »Overtime«. Mer sexy enn noen gang. Duetten finnes også på den nylig utgitte TV-konserten »Outlaws and Angels«.

Willie er stemmemessig fortsatt helt på topp. Ingen gammel mann som gjør så godt han kan. Bare sjelfull, uanstrengt frasering, som selvfølgelig også gjør ham til tidenes drømme duettpartner. Willie & Norah Jones er også helt perfekt. «Dreams Come True« er en slik sang som gjør at det fortsatt bygges nattklubber.

Avsluttende »Midnight Rider«, Gregg Allman & Robert Paynes klassiker, får aldri det suget den bør ha. Gregg Allman har selv lagt lista uoppnåelig høyt for nettopp »Midnight Rider«, på sitt 73-album »Laid Back«.

Men siden den ligger helt til slutt kan vi bare late som om plata stopper etter kutt tretten. Det holder i massevis.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify