Recension
Cooder, Ry
My name Is Buddy/ Another record by Ry Cooder
(Nonesuch/ Warner)

Ry Cooder er en sjelden plante i den amerikanske artistverden. Han er kanskje den beste gitaristen landet har fostret, men han har aldri vært interessert i cashe inn som gitarhelt. I steden har han latt sin gitarvirtousitet være døråpner til en lang serie musikalske verdener som han har vært nyskjerrig på. »Buena Vista Social Club« er selvfølgelig Cooders mest allment kjente kunsterniske reise. Men Cooders reisevirksomhet startet lenge før han dro til Cuba.

Ikke minst har Cooder reist i tid. På et tidspunkt da røttene til moderne pop og rock var marginalisert, tok Cooder for seg sanger fra den brede amerikanske musikkarven. Jeg var en bare en av tusenvis av unge verden over som stiftet bekjentskap med et overflødighetshorn av folk, country, blues og popsanger fra første halvdel av forrige århundre via Cooders fantastiske syttitallsplater, »Ry Cooder« (1970), »Into the Purple Valley« (72), »Boomer´s Story« (72), »Paradise and Lunch« (74) og »Chicken Skin Music« (76). Disse platene gjorde f.eks. Hawaii-musikeren Gabby Pahinui og Tex-Mex-trekkspilleren Flaco Jimenez til helter i Haldens lille rock-snobb-miljø.

I dette perspektivet er Cooders nye album, »My Name is Buddy«, med undertittel »another record by Ry Cooder«, som en sammenhengende feel-good-opptur.

Ikke barer synger Ry Cooder selv på brorparten av platas 17 sanger, han inkorporerer også et knippe av sine gamle musikervenner; Jimenez, sangerne Terry Evans og Bobby King, den uforlignelige trommeslageren Jim Keltner og den myteomspunne pianisten Van Dyke Parks. Cooder topper laget med Chieftains Paddy Moloney, halvbrødrene Pete og Mike Seeger og den avdøde Byrds-gitaristen Clarence Whites bror, Roland White.

Denne værbitte gjengen lager de musikalske bakgrunnene som de tegnede (!) hovedpersonene Buddy Redcat, Lefty Mouse og Reverend Tom Toad agerer mot.

Som Cooder selv sier på oppslagsarket; »Let´s join Buddy Redcat, Lefty Mouse and Reverend Tom Toad as they journey through time and space in the days of labour, big bosses, farm failures, strikes, company cops, sundown towns, hobos, and trains...the America of yesteryear«.

Dette er den musikalske versjonen av »Vredens Druer«, Buddy og Lefty er Woody og Ramblin´ Jack og de møter selvfølgelig grisen J.Edgar, som er den gale og mektige FBI-sjefen J. Edgar Hoover, Buddy kjører rundt sammen med Hank Williams og hører »Your Cheatin´ Heart« og de hyller Joe Hill, den svarte sangeren/ skuespilleren Paul Robeson og Pete Seeger i sangen »Three Cords and the Truth«.

Alt dette er gjort med Cooders signatur, en helt egen evne til å etablere en svært smittende groove. Sønnen Joachim Cooder trer frem som en utskolert Keltner-student og bidrar sterkt sammen med bassisten René Camacho.

Denne musikalske vårflommen er pakket i et omslag som alene står som et dirrende argument mot nedlasting fra nettet. Tegneren Vincent Valdez har bidratt med tegninger som uten unntak kan henge i glass og ramme. Cooder har også skrevet en tilleggstekst som plasserer sangenes tekster i en større sammenheng. Som manuset til tegnefilmen om Buddy og hans kumpaner.

En stikker på coveret sier; Buddy sez: »Stressed out? Get a cat!«

Uansett om du har katt fra før eller ikke, platesamlingen 2007 kommer ikke til å være komplett uten »nok en plate av Ry Cooder.«

/Tom Skjeklesæther