Recension
Blandade Artister
Music From the Motion Picture Black Snake Moan
(New West)

Regissøren Craig Brewer har nå laget sin andre spillefilm med handling fra musikkmiljøer i hans hjemby Memphis og det dype sør. Etter den kritikerroste rapper-filmen Hustle & Flow fra 2004 følger han i år opp med bluesfilmen og psykodramaet Black Snake Moan der Samuel L. Jackson spiller hovedrollen som Lazarus, en tidligere bluesmusiker som er blitt kristen.

I filmen påtar han seg å beskytte, oppdra og omvende Rae (spilt av Christina Ricci), en ung vakker white trash-kvinne som livet har fart ille med. Hennes kjæreste blir spilt av Memphis’ mest omtalte musiker for tiden, Justin Timberlake. Dette er en film med sterk rollebesetning og flerdimensjonal handling, og Timberlake er heldigvis ikke med på det strålende soundtracket.

Her begynner albumet med stemmen til Son House og hans berømte utsagn”Ain’t But One Kind Of Blues”, bluesen finnes bare i kjærligheten mellom mann og kvinne. Sitatet er et av flere spoken word- og dialogspor som gir noe av samme ladete atmosfære som soundtrack-albumene fra Pulp Fiction og Jackie Brown, nettopp fordi de kunne bruke stemmen til Samuel L. Jackson. I en fire minutters monolog forklarer han den dypere bluesmening i uttrykket ”Black Snake Moan” godt hjulpet av en knivskarp slidegitar, trolig spilt av den hvite mestergitaristen Kenny Brown, høyrehånden og læregutten til avdøde R.L. Burnside, som er modellen for Jacksons rolle i filmen.

Jackson spiller Burnside-låter med Burnsides band og hans prestasjoner står seg i godt i selskap med Burnsides egen jukejoint-favoritt ”Old Black Mattie”. Og et høydepunkt er Jacksons talking blues-framføring av badman-balladen ”Stack-O-Lee” med den brutale tekstversjonen som er kjent fra Alan Lomax’ opptak av muntlige overleveringer blant afroamerikanske straffanger på 1940-tallet.

Alt i alt er det 17 forskjellige spor av nytt og gammelt innenfor Mississippi-blues og bluesinspirert Americana og Indierock. Musikken er valgt ut og til dels originalinnspilt av filmmusikkskaperen Scott Bomar, tidligere punkmusiker og nå bassist med retro-soulerne i The Bo-Keys (i tradisjonen fra legendariske Mar-Keys og Hi-Rhythm Section). Bomar har valgt ut sensuelle kvinnelig blues med den nylig avdøde Jessie Mae Hemphill og den gospelinspirerte Precious Bryant. Bobby Rush spiller sitt funky, down home storverk ”Chicken Heads”, en klar forløper for rap men ikledd Chicago-bluesens gevanter i 1966. Teksten er et av de mest kodete, underfundige, gåtefulle og vittige stykker bluespoesi som Willie Dixon ikke skrev, men hvor Bobby Rush kom ham i forkjøpet.

I noen tette filmmusikalske bluesinstrumentaler har Scott Bomar med seg (”Ronnie and Rae’s Theme” og ”The Chain”) North Mississippi All Stars og munnspillesset Charlie Musselwhite i studio. Og ellers har Bomar latt The Black Keys, Outrageous Cherry og John Doe (her sammen med Dave Alvin i ”The Losing Kind”) representere den hvite rocken på bluespalletten.

Så får vi håpe at filmen er like bra som soundtracket.

/Øyvind Pharo