Recension
Berge, Bjørn
We’re Gonna Groove
(Farmen)

Med gitaren i hånden høres det ikke bare ut som om Bjørn Berges gitar er koblet direkte til kraftverket, men som om Bjørn Berge er selve kraftverket. Det er tungt, tøft og rått, hele veien. Spillet er virtuost og underholdende, men til tider mer som i en idrettsgren enn som i musisering, som et slags musikalsk frenetisk hekkeløp, der Bjørn Berge river piggtrådhekkene en etter en og stormer først i mål hver gang. Absolutt imponerende, men ikke like spennende hele tiden. Bjørn Berge oppleves sannsynligvis med aller størst utbytte live, det er også min egen erfaring. Hans gitarekvilibrisme er et show verdig, etter min mening ikke minst når han tar fram sin akustiske 12-strengers. Der er han uovertruffen, ikke minst når han også drar fram mer klassiske blueslåter. Her snakker vi etter min mening verdensklasse.

Når dette så er sagt: På ”We’re Gonna Groove” oppfatter jeg dessverre at låtmaterialet har en tendens til å bli for anonymt, dog umiskjennelig Bjørn Bergesk, men for lite variert til at platen blir en vinner. Musikalsk gjentas rett og slett det samme poenget for ofte. Dette til tross for Berges utvilsomme talenter. En litt mer følsom side prøves ut i balladen ”Walk Away”, men generelt sitter jeg igjen med en følelse av at Berges ubestridelige talent blir uforløst på denne platen. Den morsomme ”Have A Cigarette And A Smile” blir det morsomme unntaket som bekrefter regelen, avslutter platen og peker mot nye muligheter – kanskje nye plater med fokus på Berge den Blå-tolkninger av de virkelig store låtene?

/Johnny Borgan