Recension
Wells, Junior
Live at Theresa’s 1975
(Delmark)

Junior Wells er antagelig mest kjent for omfattende samspill, for ikke å si munnspill, med en lang rekke storheter, i særdeleshet Muddy Waters, men også med Buddy Guy, og, i noen tilfeller, med Rolling Stones og Van Morrison. Han hadde likevel i høyeste grad også en solokarriere og et trofast livepublikum gjennom mange år.

Wells, som bar døpenavnet Amos Blakemore, døde i 1998, 65 år gammel, men som vi vet, er det heldigvis ikke noe hinder for flere posthume plateutgivelser. Forøvrig kan hans siste studioinnspelling, ”Come on in this house” (1997) trygt anbefales, bl.a. med en strålende versjon av Tracy Chapman’s ”Give me one reason”, og med en rekke inspirerte gjesteartister.

”Live at Theresa’s” er imidlertid et historisk dokument, av flere grunner. Klubben åpnet dørene i Chicago 1949, og ble raskt en populær scene for mange artister, til tross for dens meget begrensede kapasitet, det antydes at det var stinn brakke med ca. 40 personer. Junior Wells spilte på Theresa’s fra slutten på 50-tallet og gjennom hele karrieren, men denne platen skal være den eneste liveinnspillingen fra klubben for Wells’ vedkommende, til tross for at han hadde rykte for å være på sitt beste akkurat på dette stedet. Det var noe i veggene, noe i den spesielle kontakten med publikum som gjorde Theresa til det instrumentet som artisten hadde full kontroll over.

Settet vi hører på denne platen ble opprinnelig sendt på radio WXRT, og gir et godt snitt av Junior Wells live - tett og stødig blueskomp, småprat og latter med publikum, og det hele rammet inn av hans mest populære låter, ”Little by little” som åpning og den udødelige ”Messin’ with the kid” som avslutningsnummer. Her får vi også høre en svært funky versjon av hans egen ”Snatch it back and hold it”, og ikke før du uvegerlig har assosiert James Brown, kaster han inn det umiskjennelige Brown-refrenget, ”Papa’s got a brand new bag”! Et fint knippe av låter, med den sedvanlige blandingen mellom egne og andres låter – her får vi bl.a. høre både ”Love her with a feeling” (Tampa Red) og ”Key to the highway” (Big Bill Broonzy).

Junior Wells var isolert sett ikke den aller største verken på munnspill eller vokal, men var en hardt arbeidende bluesartist gjennom hele den gyldne perioden for bluesen. Han elsket å opptre, og leverte varene aller best i møte med publikum, slik vi hører det på »Live at Theresa’s«.

/Johnny Borgan