Recension
Cohen, Leonard
Dear Heather
(Columbia/ Sony)

For våre svenske lesere kan det være på sin plass å presisere at Leonard Cohen har et uvanlig forhold til Norge. Til dels fordi han bodde i Oslo en periode på sekstitallet, hadde norsk kjæreste, »So Long Marianne«, (et ikke uvesentlig poeng når det gjelder Cohen) og vanket sammen med nordmenn på den greske øya Hydra på denne tiden. Dette spesielle forholdet toppet seg med utgivelsen av »I´m Your Man« i 1988. Med sanger som »First We take Manhatten«, »Everbody knows« og »Dance me to the end of Love« er »I´m your Man« en av tidenes største selgere på det norske platemarkedet. I 1993 solgte tribute-platen »Hvis månen hadde en søster«, der norske sangerinner tolket Cohen, over åtti tusen. Cohens konsertbesøk i Norge har vært tilnærmet offentlige høytidsdager.

Riktignok har platesalget gått ned etter hvert, men enhver ny Cohen-utgivelse er en stor norsk kulturbegivenhet.

Så også med nye »Dear Heather«, som i sammensetning ikke avviker veldig fra 2001-albumet »Ten New Songs«. Konseptet er det samme rent musikalsk ; Lett huskende, minimalistisk komp, bygget rundt, naivistiske synther, rytmebokser, en liten touch gitar, og Cohens stadig mer vegg-til-vegg bariton, kontrastert av kvinnestemmer som like gjerne kunne vært ikledd vinger.

Come to think of it, bare vinger. Som Cohen synger i den sentrale sangen »Because of«, »..(Women) They become naked/ In their different ways..«. Det erotiske spenningsfeltet mellom mann og kvinne er fortsatt sentral i Cohens poesi, selv om Cohen er passert sytti. Han er mannen som skrev »don´t go home with your hard-on..« og som for over 25 år siden myntet overskriften på sine egne etterord med tittelen på platen »Death of a Ladies Man«.

Kvinnestemmene tilhører denne gangen Anjani Thomas og Sharon Robinson (feilaktig identifisert i en norsk storavis, i forrige uke, som kvinnene som sang med Cohen på åttitallet, Julie Christensen og Perla Batalla). Thomas og Robinson deler også produsentrollen med Leanne Unger. Mot slutten brytes det elektroniske lydbildet opp av noen tradisjonelle ensemble-sanger, inkludert konsert-bonuskuttet, Redd Stewart og Pee Wee Kings »Tennessee Waltz«, sist tolket av Norah Jones.

Selvfølgelig synger Cohen om kjærlighet også denne gangen. Hva annet er det å synge om? Vil vi egentlig høre om noe annet? Selv 9-11-sangen »On That Day« er en kjærlighetssang. Til standhaftigheten til en by med en sjel som ikke lar seg knekke.

På baksiden av bookleten trykker Cohen et emblem. To hjerter viklet inn i hverandre uten mulighet til løsrivelse, under og over står teksten »Order of the Unified Heart«. Som blueprinten for colors, et jakkemerke for en motorsykkelgjeng i kjærlighetens tjeneste!

Enkelte anmeldere har ment å lese en finalitet inn i sangene Cohen har skrevet denne gangen. Som om erkjennelsen av at livet tikker mot slutten skulle ha blitt Cohens viktigste innspirasjonskilde og at skjebnen kan komme til å bestemme seg for at »Dear Heather« er siste avsnitt i et langt liv i poesiens tjeneste.

Om så er tilfelle, velger vi å se bort fra det. Vi trenger Leonard Cohens gyldne stemme, stemmen han ble født med i følge ham selv i den fantastiske sangen »Tower of Song«, ennå i mange år.
Faen, med karer som Leonard og Willie Nelson som forbilder går det ann å se fram til at mann selv runder sytti!

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify