Recension
Los Lobos
The Town and The City
(Hollywood/ EMI)

Av en eller annen grunn er de lett å forbigå. La Banda Del Este De Los Angeles. Los Lobos blant venner. Kvintetten som består av de fire meksikansk-amerikanerne David Hidalgo, Cesar Rosas, Louie Pérez, Conrad Lozano og den amerikanske saksofonisten/ pianisten Steve Berlin.

På platecoveret til det flunkende nye albumet »The Town and the City« står det å lese; Los Lobos still are David etc. Bortsett fra at Berlin kom med på begynnelsen av 80-tallet, har de samme fire holdt sammen i trettitre år, fra 1973.

I 1987 fikk de en internasjonal kjempehit med sin tolkning av Richie Valens «La Bamba», laget til soundtracket til filmen om pioner latinrockerens korte liv.(Valens døde i samme flyulykke som Buddy Holly).

Det er denne sangen som publikum på Bragernes torg i Drammen venter på å få høre denne regntunge lørdagskvelden i august da jeg ser Los Lobos første Norges-spilling på 2000-tallet. Som de gentlemennene de er, byr Los Lobos på en utvidet versjon av »La Bamba«, på tampen av sitt alt for korte sett. Jeg vet at de hadde sangen helt oppe i halsen allerede på slutten av 80-tallet, da femti tusen fulle skandinaver skrålte etter sangen da bandet spilte på Roskilde. Men i Drammen forstår de at publikummet i liten grad vet at de er et av USAs mest eklektiske og eksperimentvillige band.

Det er mange år siden Los Lobos sa klart fra et de ikke er noe trekkoppband som bare egner seg til tequila-shots og tacos.

Tar mann for seg den fantastiske 4-CD-boksen »El Cancionero Mas y Mas« (2000) er det klokkeklart at Los Lobos katalog er en av de mest konsistente og spennende som noe amerikansk band kan vise til. Los Lobos har prøvd seg på det meste og de har lykkes overmåte.

Nye »The Town and The City« blar opp bandets hele repertoir, fra bandets egne meksikanske folkemusikkrøtter, til Tom Waitske lydeksperiment til snauskåren blues til jam-bandorienterte rockere til vakre ballader. De gjør det i en løs konseptuell setting, med sanger som alle sier noe om det spesielle samfunnet som de føler seg som en del av, et invandrermiljø som bl.a. er ridd av betydelig kriminalitet og utslåtthet. Los Lobos gir på coveret sin støtte til Homeboy Industries, en institusjon som har som mål å hjelpe gjengmedlemmer tilbake til det vanlige samfunnet. Gratis sosiale programmer som med arbeidstrening, utdannelse, støtte, tatoo-fjerning (!) og kreative arbeidsprosjekter får meksikanskættede ungdommer ut av onde sirkler. Det er i denne virkeligheten Los Lobos fremstår som coole forbilder. Og de vet hva de snakker om. Bandet har selv vært rammet av tragedie. Kona til gitaristen/ sangeren Cesar Rosas ble myrdet av en slektning som Rosas-familien prøvde å hjelpe.

Men Los Lobos spirit har altså ikke latt seg knekke. Her demonstrerer de nok en gang at de er glitrende musikere, drevne låtskrivere og bestykket med to distinkte sangere, Rosas og Hidalgo, som sørger for en variasjon i uttrykket som bare er å finne hos to andre giganter i amerikansk rock-historie, Grateful Dead og The Allman Brothers Band.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify