Recension
Home Groan
Hey! Revolution now!
(Tuba)

Home Groan har kommet med sitt 10. album. Dette til tross - bandet er fremdeles en godt bevart hemmelighet her til lands. Home Groan er først og fremst Martin Hagfors' prosjekt, han er gitarist, vokalist, låtskriver og tekstforfatter. Enn så lenge har listeplasseringer uteblitt for Home Groan, til det er Hagfors' tekster for samfunnskritiske og akkordskiftene for mange. Hagfors kan imidlertid også lage intelligent og kommersiell musikk – valget av »Queen of the underground« som singleplate fra det siste albumet viser nettopp disse kvalitetene ved Hagfors. Men så har han da også lang fartstid som allsidig låtskriver, med oppdrag fra artister som for eksempel Bettan(!), Hellbillies, Motopsycho og The National Bank.

Det ligger klassisk countryrock i fundamentet til Home Groan. I tillegg er det lag av sjarmerende skranglerock og anstrøk av søte poplåter, tilført smakfullt anrettede elementer av psykedelia. Et eksempel på dette er et nybrottsarbeid i countryrocksammenheng fra det nye bandmedlemmet Mona Varpe, som bidrar med overjordiske spøkelsesstrofer fra det forunderlige instrumentet therapin. Det er visstnok en av forløperne for syntheziseren, og som ble til en gang på 20-tallet. Den therapinspillende Varpe drar ikke dette lasset alene, her er det også klassisk gitarpsykedeli av beste 60-talls merke. Dermed får det musikalske innholdet et nødvendig innslag av risikofaktor, dog skulle jeg gjerne sett denne faktoren høynet noe; gjerne med et par galopperende instrumentalsoli her og der. Musikerne er i alle fall kompetente og vel så det. Dette er sikkert et helt bevisst valg fra Hagfors, og som jeg har bestemt meg for å være uenig i. Det vil neppe få vidtrekkende konsekvenser….
.
»Hey! Revolution now« har god jording med velplasserte akustiske instrumenter. Som seg hør og bør på et countryrelatert album er det selvsagt banjo, gitarer, honkytonk-piano og mandolin å finne her. Harmoniene er gode å høre på, og gir ekstra liv og sjel. Med fare for nok en uoverenstemmelse mellom Hagfors og meg vil jeg antyde at jeg hører både The Byrds, Jayhawks og Tom Petty (hør på vokalen i de første strofene av »Billboard Babe«) her– dette nevnt uten forkleinelse for Hagfors og hans medmusikanter, som står støtt i sitt eget intelligente musikalske univers. Slående eksempler på dette er det småmystiske åpningssporet, »Gilligan's Island,« den nevnte singellåten med mulig kommersielt potensiale(!), den morsomme »I bit the head off my old microphone,« den snurrige »JFK loved Volvos too.« den akustiske »Hog Hollow«… Jeg kan like gjerne stoppe oppramsingen over alle de gode låtene med en varm anbefaling av albumet. Fint cover gitt, og med akkordskjema til alle låtene – rekk meg ukulelen, kjære!

/Karin Westrheim