Recension
Williams III, Hank
Straight to Hell
(Bruc Records)

Jeg husker en magasinannonse fra 80-tallet der Hank Williams III´s far, Hank Williams jr., gjorde reklame for Jim Beam whiskey. Jr. var avbildet, glisende, med en flaske, under overskriften »It´s a family tradition!«.

Hank den eldre døde i baksetet på Cadillacen sin på vei til en spillejobb i Canton, Ohio, en gang på nyttårsaften 1952 eller første nyttårsdag 1953.

Han sa takk for seg i en alder av 29, med en cocktail av whiskey og morfin i kroppen.

Hank Williams III har åpenbart ingen planer om å gjøre slutt på
familietradisjonene. Hans tredje utgvelse, den utvetydige veibeskrivelsen »Straight To Hell«, er en katalog av forbudte laster og, mildt sagt, politisk ukorrekte synspunkter.

En av sangene, som tilfeldigvis også levner rap-rockeren Kid Rock explisitt liten ære, heter »Not Everybody likes us«. Den kan gjerne sees som en ballansert stillingsrapport vedrørende Hank III´s karriere. Hank III er nemlig, om mulig, enda mere kontroversiell enn sine forgjengere. Hank hisser på seg folk til høyre og venstre. Han beskyldes for alt fra å være en smakløs, ignorant fyllik, til å være en kynisk spekulant (som ikke liker country) til å være en deadbeat far som ikke engang klarer å ta seg av ungene sine.

Han har lagt seg ut med folk fra alle leire. Først og fremst sin egen far! (Som er god venn av, nettopp, Kid Rock), countryetablissementet i Nashville og Grand Ole Opry, som også hadde et anstrengt forhold til bestefaren.

Hank Williams III vekker altså svært sterke reaksjoner. Så sterke at plateseskapet hans, Curb Records (omdøpt av Hank III til Bruc Records), har valgt å utgi »Straight to Hell« i to versjoner, en clean (?) og en usensurert med »Parental Advisory-Explisitt Content«-sticker som en integrert del av coveret. Av årsaker som i øyeblikket er helt uforståelige, har Warner i Europa besluttet bare å slippe den cleane versjonen av »Straight To Hell«. Det betyr at to sanger er fjernet helt, »Crazed country rebel« og »Dick in Dixie«. Den førstnevnte følger en drifter, på flukt(?) fra stat til stat mens dop og sprit går ned på høykant. Den andre inneholder det bevingede refrenget »I´m gonne put the dick back in Dixie and the cunt back in country«, i tillegg til et verbalt frontalangrep på såkalt »moderne country«...»you know that hot country really sucks..«.

Hank Williams III tar musikalsk avstamp i bestefarens minimalistiske honkytonk, skrur opp tempoet noen hakk, slipper til en solid dose produksjonsmessig galskap og planter hele tildragelsen på et knippe melodier som er av oppiktsvekkende høy kaliber. Hank III har, forbløffende, arvet noe av bestefarens låtskriverteft. Aller best her er »Country heroes«, »D Ray White« og »Angel of Sin«.

Tittelkuttet, »Straight to Hell« er klippet sammen med Louvin Brothers »Satan is Real«. På originalcoveret til Louvin Brothers album, »Satan is Real«, står de to Louvin-brødrene sammen med satan selv i et brennede helvete. Det er et av musikkhistoriens mest cheasy cover og samtidig helt innertier. Hank III liker at flammene slikker rundt cowboystøvlene hans også.

Jeg har ikke noe som helst i mot å varme hendene mine i blaffet fra »Straight to Hell«, en av årets mest oppsiktvekkende utgivelser, uavhengig av sjanger.

Nå gjenstår det bare å få den gode III til Skandinavia. Det hadde vært årets kick å se III og hans overlegne musikanter åpne lukene til helvete på sommerens rockfestivaler.

»Straight to Hell« inneholder også en disc 2, en sammenhengende, over førti minutter lang lydmontasje kalt »Louisiana Stripes« som avslører at Hank III også bærer en modernistisk multikunstner i magen. Dukker før eller senere opp på et samtidsmuseum i nærheten av deg.

/Tom Skjeklesæther