Recension
North Mississippi Allstars
Electric Blue Watermelon
(Cooking Vinyl)

Denne CDen ble gitt ut på bandets amerikanske selskap Tone-Cool sist høst, og hadde jeg hørt Tone-Cool-versjonen så ville jeg nok hatt den blant mine tre beste bluesalbum i 2005. Nå blir den istedenfor en sterk kandidat i 2006, som europeisk lisensutgivelse. Her er det dessuten tre bonusspor.

Dette er bandets femte album, etter tre studioplater og en live-plater med diverse gjester, i tillegg til at de også har spilt sammen med steelgitarfenomenet Robert Randolph i gospelinstrumentalgruppa The Word. Samme Robert Randolph dukker opp i kjent stil på ”Stompin’My Foot” på det ene av denne platens to kruttsterke spor med Mississippi-rapperen Al Kapone. Det er heftige saker denne etter hvert ganske garvede unge trioen med forsterkninger leverer. Selv kaller de det for World Boogie, men først og fremst er det oppdatert Hill Country-blues med et repertoar der tradisjonelle låter veksler med nytt materiale. Dette er bandets mest varierte, og beste album til nå, med større musikalske modenhet. Tittelen på albumet er tatt fra bandnavnet til de hvite Memphis-musikerne på 1960-tallet som pleide å spille på Memphis Country Blues Festival der artister som Joe Callicot, Rev. Robert Wilkins og Furry Lewis pleide å opptre. Dette albumet er en hyllest til disse røttene til North Mississippi All Stars.

Frontmann er vokalisten og slidegitaristen Luther Dickinson, broren Cody trakterer trommer og Chris Chew er bassist. Dickinson-brødrenes far, Jim Dickinson, er som vanlig produsent, og ”Bang Bang Lulu”, en av låtene fra hans legendariske Memphis rock’n’roll-band Mudboy & The Neutrons, står til og med på menyen. Og den andre medkomponisten, avdøde Lee Baker (han ble myrdet i 1996), var ikke bare med i Mudboy, men var både den som ledet blueshippiene i Electric Blue Watermelon og Moloch, det første heavyrock-bluesbandet fra Memphis. Åpningssporet, Charley Pattons ”Mississippi Boll Weevil”, slår an tonen med en mektig syntese av ur-Delta- blues og sørstatsrock. Litt mer southern rock og Duane Allman-inspirert slidegitar preger den countryinspirerte ”Moonshine”, der hjemmebrent maisbrennevin, juke jointer og barbecue inngår i selve Hill Country-musikkens opphavsmyte.

Trommetradisjonene fra fife-and-drum-musikken til Otha Turner er lokomotivet i mange av låtene, og flere steder er Turners stemme samplet inn i musikken. En annen stemme som kan høres er Lucinda Williams’ for anledningen gospelinspirerte sang på ”Hurry Up Sunrise”, som er til å få gåsehud av. Dirty Dozen Brass Band med sine New Orleans-horn og second line-rytmer smelter Mississippis fife-and-drum-rytmer i en sterk afrikansk groove.

Og som kjent de kommer til Bergen Music Fest igjen i begynnelsen av mai. De var der for to år siden. Gå ikke glipp av dem denne gangen. Kommer de til andre steder i Skandinavia er det bare å passe på. Dette bandet er en musikalsk trip. De går hele runden fra Fife & Drum, Fred McDowell, R.L. Burnside, Alex Chilton/Big Star, Allman Brothers og Lucinda Williams-Americana til elektrisk funk og hip-hop. Denne plata oppsummerer hele bredden i karrieren og repertoaret til The North Mississippi All Stars.

/Øyvind Pharo

Lyssna på Spotify