Recension
Bygdabilly Band
Bygdabilly Band
(wea/Warner))

Årets første countryplate på norsk er signert Bygdabilly Band, en trio fra Bø i Telemark som debuterer med en plate som kanskje ikke revolusjonerer genren, men som som trygt kan kalles vellykket.

Jeg næret en viss skepsis til Bygdabilly Band etter radiosinglen »Den feite dama mi«, en norskspråklig versjon av Merle Travis' gamle honky tonk-nummer »Fat Gal«. Det er når sant skal sies en flott fremføring, et stykke rockabilly møter honky tonk som låter ganske fett, men jeg sliter med det som ynder å være »humoristiske« tekster fra et band som angivelig forsøker å fremstå som seriøst. Med tekstlinjer av typen »Og når me dreg ut med båten/så slepp eg tenke på redningsvest - av elt på vatnet e det dama mi som flyt best« knyter det seg i meg. Hadde det vært et revynummer, så kanskje, men dette skal være Warner Musics nyeste satsning på norskspråklig countrymusikk, og da håper jeg på mer.

Og får det heldigvis. Bygdabilly Band har spilt inn en debutplate som er mer enn en samling tøyselåter. Her er riktignok enda mer humor, men i den rette konteksten som er bandets samlede produksjon blir disse innslagene mindre sjenerende. Her er minst like mye alvor og refleksjon som spøk og humor, og en av sangene - den avsluttende »Sitt litt te« - er intet mindre enn en av de beste norskspråklige countrylåtene jeg har hørt, en nydelig ballade om å ta en pust i bakken når det trengs.

Bygdabilly Band kan for øvrig spille. Sanger og låtskriver Jon Solberg er en djevel på strengeinstrumenter, Ken-Børre Langås en meget stødig bassist, og trommeslager Eivind Aase en mann som avgjort vet hva han holder på med. I løpet av platens 11 sanger, kaster trioen seg fryktløst over forskjellige typer countrylåter, ispedd en solid dose rockabilly. For dem som ikke har skjønt det, er altså ordet »Bygdabilly« en sammensmeltning av ordene »bygd« og »rockabilly«, og bandet startet også opp som et rent rockabillyband som spilte coverlåter for fire år siden. Utviklingen i retning mer country har neppe skadet dem, og Solberg er en låtskriver som slett ikke trenger å ty til andres låter for å bli hørt,

Bygdabilly Band må finne seg i sammenligninger med Hellbillies, Norges soleklart mest populære countryband. Begge synger sanger om lokale bygdefenomener på egen dialekt (Hellbillies kommer fra Ål i Hallingdal), og har et utvidet countrybegrep som nedslagsfelt. Da jeg intervjuet Ken-Børre Langås for noen uker siden, mente han at Hellbillies har en mer rendyrket stil enn Bygdabilly Band, men jeg vet ærlig talt ikke helt. Dette er to band som ligner på hverandre, men gjør det egentlig så mye? Jeg synes ikke det, og klarer fint å sette pris på Bygdabilly-sanger som »Fiskekunstnar'n«, »Cowboystrekk«, »Bø te Lonne (på 7.20)«, »Lengtar heim te Evjo (og te deg)«, »Kom skal me selge huset ditt« og selvsagt også den nevnte »Sitt litt te«. Dette er sanger som beviser at Bygdabilly Band står støtt på egne ben.

/Erik Valebrokk

Lyssna på Spotify