| |||||||
Recension
Kvitnes, Henning
Ut av veggen
(Bonnier Amigo)
Kan dette virkelig være Henning Kvitnes' nittende album? Inkludert to samlinger og plater med bandene Young Lords, Saturday Cowboys, Next Step og Little Eden, er det faktisk det. Og det er rart å tenke 26 år tilbake i tid, da en ung og energisk Kvitnes platedebuterte i front for Halden-rockerne The Young Lords med platen »Same Shit - New Wrapping«, anført av den norske new wave-klassikeren »Big Burden«. Det er nemlig et hav, for ikke å snakke om cirka et tredjedels liv, som ligger mellom den og det nye albumet »Ut av veggen«.
I dag er Henning Kvitnes 47 år, voksen derfor, og benytter musikken som kanal for modne refleksjoner som likevel inneholder en barnlig undring over tilværelsen. »Livet det er ikke svart eller hvitt, og sjelden sånn som vi vil, livet er styrtregn på solfylte dager, livet er alt sammen, og litt til«, synger han i den nydelige »En god dag«. Som livet han synger om, er heller ikke Kvitnes' tekster hverken svarte eller hvite, men nærmest en slags selvstendige organismer der en form for livsanskuelse får leve sitt eget liv, holdt delvis i tømme av dikteren Kvitnes, og samtidig gitt et visst spillerom. Slik blir denne platens innhold alt annet enn statisk, og heller levende, undrende og søkende.
Kvitnes' alder og livserfaring preger også de 12 sangene som danner »Ut av veggen«. Her er mange tilbakeblikk, en solid dose nostalgi, ikke så rent lite sentimentalitet, og, kanskje viktigst av alt, evnen til å sette pris på de små ting i tilværelsen. I sangen »Et kyss til« ligger fortellerpersonen (som helt klart er Kvitnes selv) og dupper i ei skjekte, med »himmelen til dyne« og »havet som madress« (...) »I ei vik av en liten holme, i ly av sønnavind«, der han takker sin skaper for at »du er kjæresten min«. Det er en stillfaren og forsiktig liten ballade der Jon Terje Rovedals trekkspill setter stemningen.
Selv om Kvitnes' mangeårige samarbeidspartner Rovedal ikke tilhører bandkjernen, er det faktisk hans trekkspill og hammondorgel man virkelig hører på denne platen. Trekkkspillet fungerer som den store stemningsskaperen her, og gir mange av sangene en dimensjon som føyer dem inn i rekken av Evert Taube- og Erik Bye-viser som er del av vår skandinaviske sangtradisjon, like mye som Kvitnes' låter har et tydelig opphav i amerikansk singer/songwriter-tradisjon.
Han har kalt musikken »scandicana«, og det er stadig en relevant merkelapp. Han refererer til Ulf Lundell som i likhet med Kvitnes kan sin Springsteen, har oversatt Steve Earles fantastiske »Pilgrim« til »Guttær« (platens første single), og kan dessuten sies å ha mye felles med lavmælte amerikanske låtskrivere som Richard Shindell, David Olney og John Gorka. Med sin skandinaviske tilnærming fører dette til en iørefallende helhet.
Henning Kvitnes opplevde igjen hyggelige salgstall med sin forrige plate, »Bare vente litt på sjelen«, som kom i 2004, etter en del popularitetsmessige tyngre år. »Ut av veggen« bør kunne bli en ny storselger, og den bør også kunne appellere til danske og svenske lyttere. Han har tilhengere begge steder, og ingen vil bli skuffet over denne platen.