Recension
Capps, Grayson
If you knew my mind
(Hyena)

Du kan ha hørt Grayson Capps tidligere i år, uten å vite det. Grayson hadde nemlig fire sanger på soundtracket til en av årets absolutt flotteste filmer, »A Love Song for Bobby Long« med John Travolta og Scarlett Johansson i hovedrollene. Har du sett filmen, kan du til og med ha sett snurten av Grayson, som har en liten rolle. »A Love Song for Bobby Long« er en svært rørende historie om en forfyllet litteraturprofessor og hans apparte omgangskrets, som utspiller seg i New Orleans. Ved siden av å rulle ut den spennende konflikten mellom Bobby Long (Travolta) og Purslane Hominy Will (Johansson), er filmen stinn av New Orleans-bilder som fremhever byens mytiske posisjon. (Ser ikke bort fra at mye av dette nå er borte!).

Filmen er bygget på et upublisert manus av Graysons far, og ble til film etter at Grayson klarte å stikke manuset til en dokumentarfilmskaper som laget film fra New Orleans!

Grayson Capps solodebut er bygget opp rundt historier om New Orleans-originaler, inkludert Bobby Long himself.

Musikalsk befinner Grayson i et terreng som teller tidligere Band-gitarist Robbie Roberston, nylig avdøde Chris Whitley, swamp rocker Tony Joe White, og innimellom, mere country-baserte artister som Steve Earle. Allikevel mere blues enn country.

Men det er historiene og Graysons stemme og gitar som bærer platen. Åpningskuttet handler om tilværelsen på den gærne siden av byen, om å leve på kanten av loven, om å stjele strøm for å klare seg! Og om kampen for å overleve som musiker. Etter sigende skal Grayson ha byttet gartner-tjenester mot studiotid, for å få råd til å lage »If you knew my mind«, sammen med produsenten Trina Shoemaker (Sheryl Crow, Queens of the Stone Age, Whiskeytown). Skal vi dømme ut fra kvaliteten på platen er Grayson en utmerket gartner. Det låter luftig, rått og sofistikert på samme tid.

Det som skiller Grayson distinkt fra mange andre som bærer rundt på gamle dobroer, er det faktum at han skriver ordentlige sanger, ikke bare klisjeer som først og fremst skal være anledninger til å imponere med gitarferdigheter. »Slidell«, »Graveyard« og »Washboard Lisa« og gospelsangen »How´s I to know« er fire høydepunkter på en plate som helt på egen hånd hever temperaturen, i et plateår uten alt for mange oppsiktsvekkende debutanter.

/Tom Skjeklesæther