Recension
Nordli, Monika
Minor Mode
(Grammofon)

Det norske platemarkedet bugner av utgivelser av unge jenter med stjerner i øynene. Mange av dem har sklidd inn via Idol, TV-serien som først og fremst er et kikkershow for folk som ikke er gamle nok til å gå på karaokebar. En bekjent av meg, som jobber med musikk i videregående skole, kan fortelle at en betydelig prosent av de som søker opptak, forteller at de vil bli sangSTJERNER som Britney og Madonna.

Jeg skal ikke spekulere i om unge Monika Nordli også drømmer om å synge for millioner. Den store forskjellen på Monika og langt de fleste av hennes »konkurrenter«, er at hun har det som skal til. Hun har egenart i stemmen, hun har god musikalsk smak og hun skriver tekster som oppfattes som ektefølte og hun har udiskutabel melodisk teft.

Monika synger »Master of Melancholy« (som hun har coskrevet, i likhet med de sangene hun ikke har skrevet helt på egenhånd) sammen med Paal Flaata (ex-Midnight Choir), en av de beste sangerne i Europa. Det sier det meste om Monika som sanger at hun uten besvær finner tonen med Paal.

I tekstheftet forteller Monika at hun har vokst opp med Nanci Griffith, Tracy Chapman og Alison Krauss. Tre navn som gir gode referanser for det musikalske terrenget som Monika beveger seg innenfor. Et sofistikert folkrock landskap, med en touch av country og irsk folkemusikk (nydelige »Shannon Town«), der Monikas medmusikanter utfolder seg med absolutt tilbakeholden autoritet. Produsent Kai Løland har laget et lekkert, åpent og økonomisk lydbilde, som ikke står tilbake for internasjonale referanser.

Ved siden av duetten med Flaata, har Monika fått mest oppmerksomhet for sin rørende sang til sin avdøde mor, »Dear Angels«. Som forteller om morens utklippsbok og hennes tro på at Monikas talent en dag skulle »..betale husleien..«

Med sitt debutalbum burde Monika være på god vei i riktig retning. »Minor Mode« innebærer at Monika tar plassen ved siden av Ane Brun som Norges beste, nye folksangerinne.

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify