Recension
Morgan, Whitey and the 78´s
Born, raised & Live from Flint
(Bloodshot Records)

Det bobler innen countrymusikken i USA for tida. Anført av den oppsiktsvekkende suksessen til andrealbumet til Sturgill Simpson, «Metamodern Sounds in Country Music», har en ny, ung countryscene åpnet seg ordentlig opp.

I januar kom nyheten om at Simpson, etter to egenutgitte plater, har blitt signet av Warner-labelen, klassiske Atlantic Records. Regn med nytt album i løpet av året. Sturgill Simpson er akkurat bekreftet til neo honky-tonk festivalen Øya i Oslo i august.

Warner sitter også på den aller beste nye countrysangerinnen, Ashley Monroe, også medlem av supergruppa Pistol Annies. Monroe har varslet nytt album, oppfølger til suverene «Like a Rose», i løpet av våren.

På tampen av 2014 fikk vi albumet «Home is where the hurt is» med JP Harris and the Tough Choices. Et band med forgreninger til Old Crow Medicine Show.

Harris & co dukker opp for konserter i Skandinavia i mai.

Men det er mulig å føre bevis for at denne countryoppblomstringen hadde sin nødvendige forløper i Whitey Morgan and the 78s.

Bandet ble dannet i Flint, Michigan for ti år siden og slapp sitt debutalbum, «Honky Tonks and Cheap Motels», allerede i 2008 og fulgte opp med selvtitulert album på Chicagos alternative countryselskap, Bloodshot Records (Old 97s, Ryan Adams, Waco Brothers), i 2010. Året etter gjorde Whitey Morgan and the 78s et knippe spillinger i Norge, der bandets frontfigur, egentlig Eric David Allen, viste seg å være Waylon Jennings gjenfødt.

Det har ryktes at Morgan/ Allen har vært offer for honkytonklivets tøffere utfordringer i en periode, men med nytt livealbum ute tyder alt på at Whitey Morgan and the 78s er klare for å innta sin posisjon som grunnleggere av den neo-klassiske countrygenerasjonen.

Whitey Morgan og co har aldri lagt skjul på at de kommer fra Flint, ikke langt fra den tilsynelatende dødsdømte byen Detroit.

Det gir dem et perfekt underdog utgangspunkt når de serverer sine looser-vennlige tekster om livet på den mindre glamorøse siden av den amerikanske drømmen. Den som aller best finner sine oppsummeringer langs en bardisk, styrt av en sympatisk bartender med godt øyemål.

Whitey Morgan and the 78s spiller opp mot to hundre spillejobber i året. Derfor ruller sangene her ut over scenekanten, som bilene gjorde i storhetstida til bilfabrikkene i Detroit.

Her veksler solide originaler som «Cheatin´ again», «Honky Tonk Queen», «Turn up the Bottle» og «I ain´t drunk» («..I ain´t drunk, I´ve just been drinkin´..») med et snacksent utvalg covers; John D. Loudermilks «Bad news» (sjekk video), Hank Williams ´(selvfølgelig) «Mind your own business», Bruce Springsteens «I´m on fire» og Dale Watsons hommage til Billy Joe Shaver, «Where do you want it? ». «Hvor vil du ha det?» skal angivelig være spørsmålet Shaver stilte da han måtte trekke pistol mot en plageånd på en parkeringsplass utenfor honky tonken Papa Joe´s sør for Waco, Texas for noen få år siden. (Billy Joe ble frikjent for skytingen).

Uansett er Whitey Morgan and the 78s skarpladde så det holder, syvmannsbandet teller tre gitarister (inkludert must´n pedal steel gitar), munnspiller, pianist og komp.


Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther