Recension
Willy Clay Band
Rebecca Drive
(Rootsy.nu)

Willy Clay Band har eksistert i ett år, og debuterer med ”Rebecca Drive.” Dette låter så kompetent og modent at jeg antar samtlige bandmedlemmer har lang fartstid både som musikere og innen genren countryrock. Jeg vet intet om fortiden her, annet enn at bandet kommer fra Kiruna. Kiruna vet jeg noe om; sommerbesøk i malmbyen med supermarkedet som het Tempo var en riktig ”höydare” for oss som kom fra enkle kår langt nord i Norge. Nærmest med en ryggmargsrefleks vet jeg derfor at det kommer riktig flotte saker fra Kiruna – nå er det Willy Clay Band. Det er for øvrig noe helt, helt eget med ”northern boys…”

”Rebecca Drive” er et helstøpt album med gode låter og smakfulle arrangementer, framført med musikalsk dyktighet. Som eksempler kan jeg trekke fram ”Brand New Home,” som er countryballaden på sitt aller, aller beste. En tilfeldighet er det ikke: Nok en knallgod ballade er ”Trying to be Elvis.” ”The Bottle” er et av flere eksempler på stilsikker countryrock av det slaget som løfter genren.

Albumet er innspilt i Nashville, med Will Kimbrough som producer og leilighetsvis gitarist/medkomponist. The Band-legenden (enkelte ganger må bare ordet legende brukes!) Garth Hudson bidrar med lekkert småboblende trekkspill og piano. Med mandolin og harmonica i lydbildet får musikken skikkelig jordkontakt. Her er riktig vekt brukt på de forskjellige instrumenter og stemmer – resultatet er avbalansert og riktig iørefallende.

Tekstene er det ikke noe spesielt å si om; her er det som det pleier å være i countryuniverset, passe doser med hjerte og smerte, hverken mer eller mindre. Poenget her er at helheten fungerer utmerket. Man trives i dette selskapet. Det er lett å kaste seg ut i forsøksvise koringer sammen med Willy Clay & co.

Kiruna har fremdeles grepet.

/Karin Westrheim

Lyssna på Spotify