Recension
Saxell, Michael
Wonky Windmill
(Rootsy.nu)

Aj! Dette var vanskelig materie! Det var det første som slo meg etter å ha hørt gjennom cd’en en sen og mørk kveld: Dette ville kreve langt mer av anmelderen enn det meste som formidles på denne måten. For undertegnede ville det bety å sitte stille og virkelig kraftlytte med ører og hode. Jeg ble med andre ord noe forbeholden med hensyn til om jeg virkelig hadde det som behøvdes for å komme gjennom cd’en på en anstendig måte. Jeg trodde jeg hadde fått en vanskelig poet på besøk. Vår tid er hard mot utøvere som krever ettertanke.

Men da jeg hadde et gjenhør med Saxell dagen derpå, forsvant anfektelsene. Greit nok, Michael Saxell har et dristig prosjekt gående. Formatet er helt inn til beinet enkelt og glassklart, uten emballasje av noe slag. Her er stemmen og gitaren det bærende element, sammen med tekst og melodi. Og Saxell er da vitterlig tilgjengelig for den ganske alminnelige lytter. Her kreves ikke spissfindighet uti poesianalyse. ”Wonky Windmill” er et variert og gjennomarbeidet album med mange svært gode låter som når ut aldeles direkte, både tekstlig og melodisk.

Åpningssporet sitter med en gang. ”Weightless in your web” er en fullendt kjærlighetsballade som har klassikerpotensiale. En særegen og vakker kvinnestemme smyger seg inn i melodilinjene og utvider uttrykket svært så effektfullt – også innholdet i teksten får en effektiv understrek med denne korstemmen. Dette er Cd’ens beste spor ved siden av ”At a time like this,” som bare er fullendt. ”Two men” har en morsom og gjenkjennelig tekst om det å ønske seg tilstede to forskjellige steder samtidig. Her synger han duett med Dickey Lee, en godt voksen countrystørrelse som har holdt det gående siden 1957. Og tro meg, her er det flere gode låter å hente fram. Den jeg liker minst, er ”Thirty I-love-you’s.” Her er den inderligheten som jeg ikke mestrer så godt – det kan like gjerne være jeg som mangler noe som at Saxell har skrevet noe som ikke fungerer.

Saxell kommuniserer meget godt, med et personlig uttrykk. For meg er han et aldeles nytt og interessant bekjentskap som så absolutt gir mersmak. Da er det godt å vite at han har en stor produksjon bak seg som skal sjekkes ut. Jeg kunne godt tenke meg å høre Saxell på norsk radio. Kan noen der ute få ordnet det??

/Karin Westrheim

Lyssna på Spotify