Recension
Black, Frank
Honeycomb
(Cooking Vinyl)

Tenk deg en kjedelig kjøretur gjennom Østerdalen i Norge – det vil si det samme som å kjøre i det nordlige Sverige. Det er bare trær. Det blir man lei av i lengden. På radioen er det ikke mulig å få fram noe annet enn en stasjon som spiller jævlig musikk og som sender dårlig reklame for vaskemaskiner og byggevarer. Scenen har en viss smak av usympatisk Americana. Men man har da cd-spiller i bilen, og med stort håp avspilles Frank Blacks ”Honeycomb.”

Der og da ble jeg henrykt. I etterkant tenkte jeg at det kunne kanskje være slik at Frank Black hadde en lett match, omstendighetene tatt i betraktning. Men ved avspilling i kontrollerte omgivelser, dvs. hjemme, har jeg kommet fram til samme konklusjon: Dette er en cd som skiller seg klart ut og som er velsignet god å høre på - et eksempel på sympatisk Americana, den som ikke jeg kan unnvære.

Personlige favoritter her er ”Lone Child” og ”My life in Storage,” men dette kommer til å endre seg etter som her er mer å hente. Morsomt er det å høre ”Song of the Shrimp” fra Elvis-filmen ”Girls, Girls, Girls.” Her er også et bidrag fra Doug Sahm, ”Sunday Sunny Mill Valley Groove Day” – en låt i et litt mindre format enn det øvrige materialet på cd’en. Frank Black framstår som en herre med et ellers et godt organisert privatliv, etter som han synger duett med ekskona (kan velvilligst karakteriseres som ”sjarmerende” vokal) på låten ”Strange Goodbye, ” og hyller sin nye hustru Violet i låten med samme navn.

Frank Black er ingen nybegynner i faget – han var/er, som du vet, vokalist og låtskriver i The Pixies, et band som har hatt stor innflytelse på indieorientert rock i nærmere 20 år. Black tilskrives mye av det som forbindes med The Pixies’ særegne stil, og som han har foredlet i sine soloprosjekter. ”Honeycomb” er hans andre soloalbum, ved siden av en rekke utgivelser sammen med bandet The Catholics.

På ”Honeycomb” har han med seg et knippe celebre musikerveteraner som gitaristen Steve Cropper, uløselig knyttet til vidunderlige Booker T. and the MG’s, videre gitaristene Buddy Miller og Reggie Young, Spooner Oldham på keyboards, Chester Thompson, Anton Fig og Akil Thompson på trommer og David Hood på bass, - musikere med fartstid fra Muscle Shoals, Stax Records og American Studios. Med andre ord: Garantert ekte.

Lydbildet er åpent og klart, hvert instrument har fått en tydelig stemme uten at det går ut over ensemblespillet. Arrangementene er nennsomt utført, med korte, førende melodilinjer som er lagt til knusktørre gitarer – det er kanskje ingen bombe at Steve Cropper & co ikke framstår som storforbrukere av elektronisk ekstrautstyr til gitarene. Produsent er Jon Tiven, gitarist som mellom annet har spilt på flere Stones-album, var innom The Jim Carroll Band og har produsert for blant andre Wilson Pickett, B.B. King, Alex Chilton og Robert Plant. Med mye mere.

”Honeycomb” er fjernt fra alle konstruerte trender. Dette er en cd som vil leve lenge. Her er det først og fremst gode låter, både i tekst og melodi, som er det bærende element. ”Honeycomb” er sjeldent godt håndverk med det lille ekstra.
..og et must på lange bilturer…..

/Karin Westrheim

Lyssna på Spotify