Recension
Cash, Rosanne
The River & The Thread
(Blue Note)

Et par distinkte deltabluesakkorder inntoner »The River & The Thread«, før første låt gynger Rosannes sørstatsodyssé i gang. Veien går mot røtter og opphav, tilbake i både tid og rom. Det handler om å ta den lange veien hjem.

I'm going down to Florence, gonna wear a pretty dress
I'll sit on top the magic wall with the voices in my head
Then we'll drive on through to Memphis, past the strongest shores
And on to Arkansas just to touch the crumbled soul

Rosanne fikk høre at farens hjemstat planla å lage museum av hans barndomshjem, og en gnist ble tent. Det ble flere bilturer i sørstatene, og ikke bare til Kingsland i Arkansas, der faren i barndommen tilbragte lange dager på bomullsmarkene. Sammen med sin livsledsager, John Leventhal, stoppet hun også ved Robert Johnsons grav i Greenwood, Mississippi, de besøkte huset til William Faulkner og de fant stedet der den 14-årige Emmett Till ble lemlestet og drept, bare to måneder etter at Rosanne ble født i 1955. Hans forbrytelse var å ha snakket til en hvit kvinne. Hendelsen ble en kraftig vekker og inspirasjon for borgerrettsbevegelsens kamp mot raseskillet.

Rosanne ble født i Memphis, måneden før Johnny Cash ga ut sine første to sanger på Sun Records. Fra treårsalderen vokste hun opp i California, også etter at Johnny flyttet ut og fant sin June. Hun har bodd i Nashville i mange år, men bor nå i New York. Etter at foreldrene døde (Stemoren June Carter Cash og faren Johnny døde begge i 2003, hennes mor Vivian døde i 2005) i har hun også tidligere hentet store doser med inspirasjon fra deres liv, fra deres relasjoner, fra deres historier og fra deres musikk. I 2006 kom først »Black Cadillac« og i 2009 kom den prisbelønte »The List«”, Rosanne Cash sine egne versjoner av et knippe sanger hentet av den kanon som Johnny Cash etter sigende ga henne – den lange listen over sanger hun minimum burde kunne. Strie strømmer av både geografiske og musikalske inntrykk har farget henne gjennom årene, og i årets album oppsummerer hun det hele på sitt kanskje fineste album, og også i første låts refreng:

A feather’s not a bird
The rain is not the sea
A stone is not a mountain
But a river runs through me

Rosanne er en del av et stort hele og viser stor ydmykhet for sin plass i bildet, men albumet er mangfoldig, både hva musikk og tekst angår. Her er det både blues, folk, country, jazz og rock i rillene. Vi får enkle betraktninger om kårene i »The Sunken Lands« og vi får en rørende hyllest til Johnny Cash sin trofaste boom-chicka-boom-bassist Marshall Grant og hans kone Etta, i nydelige »Etta’s Tune«. I »World of Strange Design« er det en grøssende referanse til »Ode of Billy Joe« og Billy Joes mørke hemmelighet. (Coverfotoet er også hentet med utsyn fra Tallahatchie Bridge som spiller en viktig rolle i oden). I ytterligere kontemplasjon om sørstatene har Rosanne, med hjelp av både mann og eksmann (Rodney Crowell) også laget sin egen fine »civil-war ballad«, med »When The Master Calls The Roll« – sangen er til og med backet av »The Master’s Choir«, der både Kris Kristofferson, John Prine, Rodney Crowell, Tony Joe White og Levon Helms datter, Amy, bidrar. Litt av et kor! Rosanne hadde forfedre på begge sider i denne fryktelige borgerkrigen. Igjen løper elven gjennom henne. Hun har også fått plass til to fine og velvalgte coverversjoner – hun har jazzet opp Townes Van Zandts »Two Girls« til nesten det ugjenkjennelige, og har laget en stille og meget stemningsfull versjon av Jesse Winchesters »Biloxi«. Begge faller utsøkt inn sammen med Rosannes egne sanger, før hun lar det tone ut i ordene:

Let the river wash you over
And fill your southern heart

Tradisjonen er en gave som man best tar i mot ved å levere den videre, men også ved å bygge videre på den. Rosanne har gjort begge deler gjennom mange år, men aldri bedre enn med »The River & The Thread«, hvor hun tar oss alle med på en spennende reise i sør.

/Johnny Borgan

Lyssna på Spotify