| |||||||
Recension
Domino Kings, The
Some Kind of Sign
(Hightone Records)
»We grew up on songs about God and killin´ and Jesus and mother and killin´«.
Stevie Newman, Domino Kings
Bar band? Gubbe rock? Roots (y)? osv. osv.
Det er mange betegnelser på den typen rocka country som Missouri-bandet The Domino Kings spiller. Ikke alle disse betegnelsene innebærer tommelen opp. Rock spilt på dette viset er ofte ikke hipt nok for journalister som ønsker å understreke at de henger med på det som gjelder.
Dette later ikke til å bekymre Stevie Newman og hans svært så habile kumpaner i The Domino Kings, som setter opp sine små gitarforsterkere og sitt økonomiske trommesett over to hundre ganger i året, i bar etter bar. Sør og nord for the Mason Dixon Line og innimellom for menighetene i Europa.
The Domino Kings er et av et knippe band som tilhører et no bullshit-miljø som kretser rundt produsenten Lou Whitney (The Morells/ Skeletons) og hans studio i Springfield, Missouri. Folk som elsker sin klassiske rock´n´roll og country, og som spiller det slik som de ser ut; I slitte jeans, skjorter med for-navn-patcher og vel inngåtte boots.
»Some Kind of Sign« er fylt til bredden av sanger som alle er upretensiøse rapporter fra den virkeligheten som vanlige folk befinner seg i.
Folk som vet at de ikke nødvendigvis har en livsstil som gjør at de kommer til å leve evig. Folk som daglig forholder seg til en virkelighet der valgene ikke er så mange som markedsførerne og høyrepolitikerne prøver å lure deg til å tro. Folk som tar i mot underholdningen sin der den måtte by seg.
Gjerne fra en kvartett bevæpnet med twangy telecastere, som drar historier som allikevel henger i lufta over bardisken og summerer opp essensen i et refreng som alle kan synge med på.
Det har vært mange som har gjort denne dirty jobben før The Domino Kings, bl.a. Rockpile, The Beat Farmers og The Blasters, men det betyr ikke at vi ikke trenger et band til. »Some Kind of Sign« er The Domino Kings fjerde plate siden 1999, og la det være sagt; Den kommer ikke til å gjøre noe for å få ned alkoholkonsumsjonen denne heller.
Avsluttende »Bridges I´ve Burned« forteller historien om hvor galt det kan gå, når det virkelig går galt. I USA.