Recension
Stills, Stephen
Man Alive
(Talking Elephant)

»Man Alive« er definitivt platen som kommer seilende ut av det blå. Det er fjorten år siden den amerikanske rocklegenden sist slapp plate under eget navn, og man må helt tilbake til andre halvdel av syttitallet for å finne utgivelser som kan oppfattes som ordentlig gjennomarbeidede plater.

Med svært ugjevne mellomrom har Stills bidratt på Crosby, Stills, Nash & Young-plater og han har turnert med Crosby & Nash. Men sett i lys av at Stills faktisk var minst like produktiv og bra som Neil Young i glansperioden fra 70 til 75, har hans fravær vært foruroligende. Det siste han leverte fra seg av noe som helst betydning var tre sanger til 1999-comebacket til C,S,N & Y, »Looking Forward«. Under pressekonferansen for denne platen i Stockholm, sammen med David Crosby og Neil Young, gjorde Stills et forvirret inntrykk.

Eksperter på C,S,N & Y hevder at materialet på »Man Alive« skriver seg fra innspillinger over en svært lang periode. Dette kommer ikke fram av informasjonen i coveret.

Under alle omstendigheter er «Man Alive» en plate som, oppsiktsvekkende, kan måle seg med syttitallskatalogen. Tvers igjennom demonstrerer Stills at han er en overlegen gitarist, vesentlig mer allsidig enn mer bejublede Young. Stills var allerede på sekstitallet en utmerket bluesgitarist (sjekk »Supersession« sammen med Al Kooper og Mike Bloomfield). På sine to første soloplater spilte Stills sammen med Jimi Hendrix og Eric Clapton!

På »Man Alive« svinger Stills innom de fleste av sine patenterte uttrykk, både akustisk og elektrisk blues, latinrock og tung rock og selvfølgelig den kassegitardrevne balladen. Topp det med en røkare av en cajunlåt og den ambisiøse, jazz-influerte, over 11 minutter lange avslutningen, »Spanish Suite«. Der får Stills hjelp av jazz-giganten Herbie Hancock på piano og Steve Madeo på trompet. Stills selv håndterer percussion sammen med noen av de vasseste i faget; Pete Escovedo ( Santana, feilstavet Escavedo i coverteksten), Joe Lala (fra Manassas) og Willie Bobo.

På noen sanger får han hjelp av Neil Young (gitar & sang) og Graham Nash (sang). »Wounded World« er skrevet sammen med Nash og voldsomme »Drivin´ Thunder« er skrevet sammen med Young. Elleve av platas tretten sanger er skrevet eller co-skrevet av Stills.

Men det er aller mest som sanger at Stills imponerer på »Man Alive«. Hans ofte hese og langt fra volumiøse uttrykk er like distinkt som kollega Youngs og det sier ikke så lite. Young og Stills stemmer er så vevd inn i rocken fra overgangen 60-70-tall at de langt på vei definerer den. På mange av sangene her løftes Stills stemme også av overlegne backingvokalarrangementer. Som kjent var det disse karene som skrev boken på dette området.

Det gjenstår å se om »Man Alive« er en refleksjon av Stills form anno 2005. Det vil sansynligvis konsertene neste helg belyse. Løftet vekk fra et slikt aspekt, er »Man Alive« glitrende , mangefasettert rock´´n´roll. En plate som helt sikkert havner på undertegnedes årsbeste-liste. Da gjenstår det bare å begynne lobby-virksomheten for en Manassas-reunion.

/Tom Skjeklesæther