Recension
Son Volt
A Retrospective: 1995-2000
(Warner Brothers/ Rhino)

Da musikkmagasinet No Depression ble landsert på midten av 90-tallet prydet bandet Son Volt forsiden på førsteutgaven. Det var selvfølgelig helt korrekt. Son Volt ble frontet av Jay Farrar, den mest distinkte sangeren i Uncle Tupelo, som fem år tidligere hadde albumdebutert med »No Depression«.

Son Volt, i sin originalbesetning, holdt det gående i fem år. I sommer er bandet tilbake med nytt album etter en pause på fem år, riktignok med betydelige utskiftninger (..Farrar later til å ha et visst oppheng i femårssykluser..)

Denne uken slipper Warner Brothers/ Rhino en 20-spors antologi over Son Volts første periode. En samling som rett og slett er forbilledlig for denne typen prosjekt.

Halvparten av sangene er løftet fra bandets tre album, »Trace«, »Straightaways« og »Wide Swing Tremolo«. Høydepunktene fra disse platene er inkludert, med unntak for »Trace«-klassikeren »Tear Stained Eye« og »Wide Swing Tremolos« utsøkte »Medicine Hat«. Begge sangene er allikevel med i alternative versjoner.

Utvalget av rariteter er gull verdt. Vi får Farrar og Kelly Willis såre duett på Townes van Zandts »Rex´s Blues«, truckerklassikeren »Looking at the World Through a Windshield«, Woody Guthries »I´ve Got to Know«, Pamela Pollands »Tulsa County« (også gjort av The Byrds), Ledbetters »Ain´t No More Cane«, Alex Chiltons »Holocaust« og Bruce Springsteens »Open All Night«. Noen av disse sangene er å finne på filmsoundtrack og tribute-plater, andre bare på ikke-for-salg promoplater. Noen dukker opp her for første gang.

Til sammen tegner de et presist bilde av et av nittitallet viktigste rockband. Viktig fordi innflytelsen deres er å spore hos så mange etterfølgere. Viktig fordi Jay Farrar og hans bandkompiser laget sanger og stemninger som viste at, det ofte utskjelte, countryrockuttrykket kunne oppdateres og filtreres via yngre musikere som hadde andre erfaringer enn Gram Parsons og hans samtidige.

Jeg er overbevist om at stadig nye generasjoner musikere vil oppdage country og folkhistorien og koble dette sammen med sine egne rockgrep.

Det er jo nettopp det som er musikalsk utvikling.

Er du klar for ytterligere fordyping i magien som Son Volt spant på nittitallet, plukker du opp DVDen »Son Volt - Live from Austin, Tx« (New West/ PlayGround). Nesten sytti minutter tapet for PBS-showet »Austin City Limits« 11. november 1996.

De 16 sangene her fremføres av Son Volts originalbesetning bestående av Farrar, brødrene Dave & Jim Boquist (som må være svenskættede!) og trommeslager Mike Heidorn og er utvidet med pedal steel-esset Eric Heywood.

/Tom Skjeklesæther