Recension
Old Crow Medicine Show
Carry Me Back
(ATO Records)

Old Crow Medicine Show hadde allerede et forsprang på andre unge akustiske band da de startet for fjorten år siden takket være navnet sitt. Det er vanskelig å tenke seg et coolere navn på et ensemble som henter den musikalske inspirasjonen sin i første halvdel av 1900-tallet; stringband musikk, folk, tidlig blues og bluegrass.

Men det er likevel ingenting musealt ved Nashville-baserte Old Crow Medicine Show. På sin eneste norgesspilling så langt, på Oslos John Dee for en tre-fire år siden, skapte bandet ville rocknroll-tilstander med hjelp av feler, banjoer, mandoliner, kassegitarer og ståbass.

Ved å gripe tak i råheten og uvørenheten som preget denne amerikanske musikkformen før Bill Monroe foredlet den til bluegrass på 1940-tallet, har Old Crow Medicine Show, oppsiktvekkende, plugget rett inn i den kontemporære musikkscenen. Det lar seg definitivt gjøre å sammenligne det Old Crow Medicine Show driver på med med det Gillian Welch & Dave Rawlings gjør med country og folk. Det var da også paret Welch- Rawlings som var bland Old Crows første supportere da de flyttet til Nashville rundt tusenårsskiftet. Rawlings har produsert to av bandets plater. I 2009 turnerte Welch & Rawlings sammen med Felice Brothers, Justin Townes Earle og Old Crow Medicine Show under banneret ”The Big Surprise Tour”.

I fjor slo de seg sammen med engelske Mumford and Sons og kalifornia-bandet Edward Sharpe & The Magnetic Zeros for en togturné fra Oakland til New Orleans under navnet ”The Railroad Revival Tour”. De tre bandene jammet sammen på toget og stoppet for konserter langs skinnene. Alt sammen foreviget på en prisbelønnet dokumentarfilm med tittel ”Big Easy Express”.

”Carry Me Back” er Old Crows åttende utgivelse, men det har gått hele fire år siden det forrige albumet, ”Tennessee Pusher”, produsert av Don Was i 2008.

Det har åpenbart ført til at bandets hovedlåtskriver, felespiller og sanger Ketch Secor, har lagret opp plenty godt materiale. Mens mange bluegrassartister har en hang til å lande på form mer enn innhold (les: rask og presis spilling), skilter Old Crow Medicine Show med ordentlige, distinkte sanger. Her triller de frem på rekke og rad, tittelkuttet, ”Carry me back to Virginia”, handler om soldatene i sør som kjempet ”the lost cause” under borgerkrigen i 1861-1865.

”We don´t grow tobacco” er ytterligere en sørgesang over en tapt kultur, tobakksdyrkingen i Virginia.

”Levi” inneholder noen subtile referanser til Bob Dylans ”George Jackson”, men handler om en soldat som ofrer livet i en av USAs pågående kriger i en ørken ”ten thousand miles from a southern town..”.

”Country Gal” er en supersjarmerende vri på Hank Williams ”Hey Good Lookin´”.

Det kan fremstå som såre enkelt det Old Crow Medicine Show foretar seg, men her er tempo og samspill, innimellom halsbrekkende som på ”Mississippi Saturday Night”, resultat av mange år på scener som aldri er for små eller for store.

”Carry Me Back” er antakelig Old Crow Medicine Shows mest komplette og gjennomførte album og avstedkommer umiddelbart spørsmålet; Hvorfor spiller de ikke i Norge like ofte som i Nashville og hvorfor stripper vi ikke et av dusterockbandene fra 70-tallet som hjemsøker Norge for Norgesvenntittelen og serverer den på et sølvfat til sekstetten som kan foreskrive oss den musikalske medisinen vi virkelig trenger?


Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify