Recension
Jackson, Alan
Thirty Miles West
(ACR/ EMI)

Etter mange år på plateselskapet Arista, har Alan Jackson gjort som mange av sine store artistkolleger, startet eget selskap. ACR er forkortelsen for Alan´s Country Records, en lovnad om at Jackson ikke kommer til å svikte sitt kall.

Som er å lage mainstream country, som aldri kjører over den stiplede linja til den potensielt enda bredere popmusikken. Slik stadig flere av Jacksons yngre Nashville-kolleger gjør.

Men Jackson nådde uansett helt til andre plass på Billboards generelle liste, Top 200, med nye ”Thirty Miles West”, i sommer. Det innebar også en førsteplass på Country Top 100.

Det er vel fortjent, ”Thirty Miles West”, Jacksons syttende studioalbum, nyder godt av en nytenning som kanskje kan tilskrives at plata er den første utgivelsen på eget selskap.

En av sangene som skiller seg ut her, med sprakende telecastergitarer og banjoer, er ”Dixie Highway”, om en vei som passerer i nærheten av Jacksons hjemby, Newnan i Georgia. Her synger Jackson enda en gang sammen med Zac Brown, rocka sørstats countrystjerne i Zac Brown Band. Jackson og Brown har hatt en hit sammen tidligere; ”As she´s walking away”.

En vesentlig del av countrymusikken dreier seg om å skrive tekster om klart definerte temaer, vanlige folks hverdagsliv; kjærlighet & lojalitet, redskapene som får oss fra A til B; biler og øl og drømmer.

I åpningsangen på ”Thirty Miles West” fører denne søken etter å beskrive velkjente temaer på en ny måte til at Jackson slår et slag for reinkarnasjon, han ønsker at han kommer tilbake som en countrysang når han dør. Countrymeta i guddommelig perspektiv, ”Gonna come back as a country song”.

Jackson skriver halvparten av sangene sine selv. Slik god tone er i Nashville, henter han resten fra byens skare av låtskrivere som vet hva det vil si å file på disse evige temaene. Her er bidrag fra noen av de beste; Guy Clark, Chris Stapleton, Shawn Camp og Al Anderson. Titler som ”Talk is cheap”, ”Look her in the eye and lie” (!), ”Life´s keep bringin´ me down” og ”So you don´t have to love me anymore” (se video). Den siste er akkurat en slik bittersøt tekst som de beste countrylåtskriverne eksellerer med. Det er med slike sanger som det er deilig å gråte i øllet til countrymusikk.


Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther

Lyssna på Spotify