Recension
Nelson, Willie
Heroes
(Columbia/ Legacy)

For to uker siden fylte Willie Hugh Nelson fra Abbott, Texas 79 år.

I en egenskreven sang, ”Roll me up”, på sitt flotte nye album foreslår Willie at vennene hans skal rulle seg en joint, en willie-weed, av asken hans når han dør,”..just roll me up and smoke me when I die..”

Du har hatt et spesielt liv når du kan komme med en slik aparte oppfordring og likevel få det til å høres helt logisk ut!

Men det er altså definitivt tilfelle med den rødhårede sangeren fra The Lone Star State.

Portrettet av Willie på forsiden av denne platen, tatt av fotografen David McClister, kunne vært støvet av fra 1800-tallssamlingen til indianer-fotografen Edvard S. Curtis. Det bærer i seg en ro og stolthet som vi forbinder med historiske størrelser som Sitting Bull og Geronimo.

De fjorten sangene som befinner seg på platen står i stil med den sobre innpakningen.

Det er bare et halvår siden Willie slapp samlingen ”Remember Me, Vol. 1”, der han overlegent tolket countryhits fra de siste 70 årene. Nivået på ”Heroes” bekrefter at Willie på tampen av sitt åttende tiår er inne i en ny toppform.

Jeg tror rett og slett ikke det finnes noen som kan sammenlignes med Willie Nelson i populærmusikken. Willies gode venn, Johnny Cash, gjorde oppsiktsvekkende og interessant arbeid i det siste tiåret av sitt liv, fra han var 60 til 70, men det står ikke til å nekte at han var rusten på slutten.

Her har produsent Buddy Cannon lykkes med å fange en sanger som synger med all kraft inntakt, inspirert og intuitivt musikalsk strålende.

Materialet er også førsteklasses. ”Roll me up” og tittelkuttet, ”Heroes”, er skrevet av Willie og fortjener å ligge på sang-lista hans med flere stjerner ved siden av seg. Tre av sangene er skrevet at Willies 22 år gamle sønn, Lukas Nelson (sjekk hans eget band, Promise of the Real), en sanger/ låtskriver som har arvet viktige egenskaper fra faren.

Lukas har en distinkt stemme som helt sikkert vil bidra til å holde Nelson-navnet levende den dagen Willies aske stiger som røykringer mot himmelen. Lukas er med og synger på hele ni av sangene her, tre av dem sammen med lillebror Micah Nelson, Sheryl Crow og Ray Price (86).

Ray Price var en av Willie Nelsons første musikalske arbeidsgivere, Willie spilte bass i Prices band, Cherokee Cowboys, på begynnelsen av 50-tallet og han hadde også en stor hit med Willies klassiker, ”Night Life”.

Men Price er ikke alene om å være distingvert gjest på ”Heroes”. Fra den eldre garde stiller også Merle Haggard (75), Kris Kristofferson (75) og Billy Joe Shaver (72). Men eldretreffet ballanseres altså av Willie sønner, Crow, rapperen Snoop Dog (som selvsagt er med på ”Roll me Up”) og det nye countrystjerna Jamey Johnson. Sistnevnte forvalter med stil arven fra Willies avdøde venn og kollega, Waylon Jennings.

Med på å løfte ”Heroes” ytterligere hakk er sanger fra såpass overraskende hold som Tom Waits & Kathleen Brennan (”Come on up to the House”), Eddie Vedder (Pearl Jam)(”Just Breathe”) og Coldplay (”The Scientist”).

Den siste er også brukt i videoen som ligger på toppen av denne anmeldelsen, en reklame for miljøvennlig landbruk initiert av restaurantkjeden ”Chipotle”.

I sangen ”No Place to fly” (Lukas Nelson) synger Willie :”..the road ain´t gettin´ shorter/ I think the weed is getting stronger..”.

Det er likevel ingen grunn til å tro at Willie Nelson kommer til å kjøre inn på depoet før han virkelig, virkelig må.

Med plater som ”Heroes” har han all legitim grunn til å holde seg og gitaren Trigger rullende.


Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther