Recension
Lovett, Lyle
Release me
(Curb/ Lost Highway)

”The higher the hair, the closer to God”.

Da den tyske munken og teologiprofessoren Martin Luther 31. oktober 1517 la seg ut med paven og spikret opp sine 95 teser på døra til slottskirken i Wittenberg, ga han støtet til den protestantiske kirken.

Luthers prosjekt var å folkeliggjøre Guds budskap og å slå fast (virkelig) at man ikke kunne, i motsetning til det daværende katolsk praksis foreskrev, kjøpe seg inn i himmelen.

Luther var ikke bare en kløpper med fjærpenn og hammer, han var også pioner i låtskriverfaget, som skrev hymner og salmer.

Hans rolle i countrymusikkhistorien har imidlertid vært av begrenset omfang, om vi ser bort fra at gitaristen i Johnny Cash´ originale backingband, The Tennessee Two, het Luther Perkins.

Det er derfor oppsiktsvekkende at texassanger/ låtskriver Lyle Lovett har valgt å avslutte sitt ellevte album, ”Release me”, med en tolkning av Martin Luthers ”Keep us Steadfast”. (Vi har slitt med å finne ut hva den tyske originalen heter, men gjetter på ”Erhalt uns, Herr”. )

En verdig slutt på et album som etter sigende skal være det siste Lovett gjør for selskapet han har vært knyttet til siden den selvtitulerte debuten i 1986, Curb Records.

Det er grunn til å tro at albumtittelen og sangen ”Release Me” således har dobbelt betydning for Lovett, som vakte oppsikt da han landet i countrybransjen sammen fellow texanerne Steve Earle og Nanci Griffith for nesten tretti år siden.

Lovett skilte seg ut med sitt høye hår (!), særpregede stemme og sanger som ivaretok de smarteste tradisjonene i texansk låtskriverkunst (Ref: Guy Clark, Townes van Zandt).

Etter noen år med fremgang på både country og pop-lister tok Lovetts profil av, da han etter noen mindre filmroller plutselig befant seg i paparazzienes skuddlinjer takket være sitt ekteskap med pretty woman Julia Roberts.

Riktignok varte forholdet omtrent så lenge som et gjennomsnitts amerikansk show-biz-ekteskap (nesten to år), men Lovett bevarte sin anstendighet og har fortsatt med å lage musikk på høyt nivå.

Jeg ranker konserten jeg så med Lyle Lovett and his Large Band (inkludert blåsere, strykere og kor) på Paramount teater i Austin, Texas i 1994 som solid inne på min Top 10-liste over konsertopplevelser noensinne.

Pussig nok har Lovett aldri fått det samme gjennomslaget i Norge som Earle og Griffith. Han har bare vært her to ganger, en legendarisk showcase på Cruise kafe i Oslo foran Lee Clayton på slutten av 80-tallet og sammen med John Hiatt på Sentrum Scene for et par år siden.

Det er vårt tap, Lovett burde ha vært kort-bærende norgesvenn. Ikke minst fordi at han selv er en gjestfri texaner.

Hans sang ”That´s right (you´re not from Texas)” inneholder tekstradene ”..that´s right your´re not from Texas, but Texas wants you anyway”.”

I likhet med flere av sine renommerte Texas låtskriverkolleger har ikke Lyle Lovett noen motforestillinger mot å tolke andres sanger, selv om han skriver top notch materiale selv.

På ”Release me” innebærer det at hele ti sanger er skrevet av andre enn Lovett selv. Ved siden av Luthers finnes her materiale signert blant andre Jesse Winchester, Chuck Berry, Townes van Zandt og Frank Loesser. Sistnevntes ”Baby, it´s cold outside” er strengt tatt en juleplatestandard, men duetten med Kate Edmondson her gjør at den også kan benyttes under en vanlig norsk sommerkveld.

Tittelkuttet, skrevet av Miller/ Yount/ Pebworth, er selvfølgelig mest kjent i Engelbert Humperdinks versjon fra 1967. Her gjøres ”Release Me” i duett med k.d.lang.

Lovett, som bor på en ranch i Klein, Texas har alltid omgitt seg med førsteklasses musikere, folk som like selvfølgelig opptrer i jazz og symfoniverdenen. Lovett og produsent Nathaniel Kunkel fortsetter med å skru sammen pur vellyd som ofte tangerer den øverste grensen av high fidelity.

Musikk som får et hvert stereoanlegg til å låte litt bedre.

/Tom Skjeklesæther