Recension
Foster, Ruthie
Let it Burn
(Blue Corn Music)

Gause, Texas-sangerinnen Ruthie Foster har gitt ut plater siden 1997, med utgangspunkt i bluesen. Sakte, men sikkert har bygd seg opp navn, forsterket av platetitler som ”The Phenomenal Ruthie Foster” og ”The Truth according to Ruthie Foster”. Hun har så langt også oppnådd å bli Grammy-nominert og blitt tildelt ”Contemporary Blues Female Artist of the Year”-prisen av Blues Music Awards.

Sist sommer var hun en del av Allman Brothers-gitarist Warren Haynes band på Notodden Bluesfestival.

Men med sitt nye album, ”Let it burn”, en storslagen samling soul med sterke islett av gospel, folk og rock, løfter hun seg til et nytt nivå.
Foster har sin sangerbakgrunn fra kirken, der hun fulgte i fotsporene til familiemedlemmer ”som alle sang”.

En vesentlig side ved appellen til ”Let it Burn” er at Foster ikke legger noen som helst begrensninger på seg selv når det kommer til hvor hun henter materiale. Det mest interessante i så måte er hun slår til med en cover av Adeles pågående verdenshit, ”Set Fire to the Rain”, den tredje singelen fra Adeles gigantselgende andrealbum, ”21”.

Med det går Foster diametralt til verk, det har svært lenge hersket tunge motforestillinger mot den slags, å tolke hits i tilnærmet sanntid. På slutten av 60-tallet var det ingen som hadde innvendinger mot at Jimi Hendrix eller Joe Cocker gjorde nettopp dette. Fosters brennende versjon av ”Set Fire to the Rain” er et tungt argument for legitimiteten i å gripe fatt i samtidas mest oppsiktsvekkende sanger.

Men Foster nøyer seg ikke med kontemporær balladepop, hun velger med åpenbar peiling fra vidt forskjellige andre hyller, Los Lobos´ ”This Time” får en cool, orgeldrevet groove, Black Keys´ ”Everlasting Light” er montert på feite steel-gitar-licks fra jazz steel-gitaristen Dave Easley.

Foster har heller ingen problemer med å gå lenger tilbake i tid. Derfor serveres vi en tolkning av June Carter/ Merle Kilgores ”Ring of Fire” som skrur ned tempoet adskillige hakk og snur opp ned på sangens tyngdepunkt fullstendig. Mesterlig gjennomført, ikke minst takket være en av de beste rytmeseksjonene som er å få kjøpt for talent, bassisten George Porter, jr og trommeslageren Russell Batiste.

Porter,jr er på alle vis en senior på sitt instrument, som bassist i det virkelig legendariske new orleans-bandet The Meters. I dag er han sentral i videreførerne, The Funky Meters, sammen med Batiste.

Med på gjøre dette til en overlegen lytteropplevelse, er også produsenten John Chelew, mest notert på våre breddegrader som lydmannen bak John Hiatts karrierealbum, ”Bring the Family”.

Chelew har også tidligere jobbet med The Blind Boys of Alabama, som er med og synger på fire av sangene her, Fosters egne ”Welcome Home” og ”Aim for the Heart”, ved siden av en tung versjon av David Crosbys episke 70-tallsdrager ”Long Time Comin´” og tradlåten ”The Titanic”.

Ytterligere med på å løfte ”Let it Burn” til et storveis soulalbum er også en duett med soulsangeren William Bell, på hans egen ”You don´t miss your Water”, en av soulmusikkens absolutte standarder, tidligere gjort av blant andre Otis Redding, The Byrds, Peter Tosh og Brian Eno!

”Let i Burn” fortjener ordentlig norsk distribusjon og vi fortjener å få besøk av Ruthie Foster på egen hånd.


Tidigare publicerad på VG+

/Tom Skjeklesæther